Med Joe Bonamassa som gjestegitarist og pappa og rock-ikon Jimmy Barnes stolt i bakgrunnen nedkommer sistnevntes eldste datter med et album der hun hyller og gjenoppliver post-funk ikonet Betty Davis. Den fantastiske artisten som var gift med jazzlegenden Miles Davis på 60-tallet og som introduserte ham for psykedelisk rock generelt og Jimi Hendrix spesielt. Betty Davis lagde noen nå glemte, men fantastisk fyrige album første halvdelen av 70-tallet. Funk-nerven i et øsende driv gjennom rock og groove har sjelden eller aldri blitt foredlet mer kompromissløst enn av Betty Davis, og en ung vokalist som Mahalia Barnes er en happening vi må sette spotlighten på her i Norge også. Jimmy Barnes må ha døpt sin datter etter Mahalia Jackson, og det virket åpenbart! Joe Bonamassa er ikke ukjent med dette formatet, det å lage gode coverversjoner med moderne kraft slik han og Beth Hart har gjort på to album og et livealbum. Men dette er hakket hetere og mer interessant, vil jeg påstå. Bare slå i gang åpningslåta «If I’m in luck I might get picked up» så kjenner du nok fort at du er ute på gata og at energien og meldingene treffer som om Mahalia oppfant kruttet i denne musikkformen selv. Det er herlig å se hvor mange spennende settinger og samarbeid gitaristen Joe Bonamassa klarer å vikle seg med på om dagen. Han må ha en magnet som trekker til seg talenter og interessante samarbeidspartnere om dagen og synes å gjøre 2014/2015 til sin beste periode noensinne. Det er også hans manager og produsent Kevin Shirley som har produsert dette albumet. Mahalia Barnes fyrer opp dette albumet med Betty Davis mest sexy, funky og rå låter fra 70-tallet, og tar tempoet både opp og ned. Mest opp! Betty Davis er en artist som senere har inspirert artister som Outkast, Prince, The Roots, Ice Cube og Erykah Badu. Det er herlig at noen endelig plukker opp hennes nerve mer sett fra den soulfulle rockens ide. Jimmy Barnes har nok sørget for at morsmelktillegget var det riktige med noen dråper Ann Peebles og Mahalia Jackson i Betty Davis utemmede ånd. For dette er utemmet funk. Det kunne fort blitt mye skriking og lite ull, men denne dama har DET! Og utemmet funk, vel – det er mye tøffere enn noen Madonna kommer til å bli, spør du meg! Anbefales!