Dette er intenst. Intenst groovy. Intense jazzete og rockprogressive gitarimprovisasjoner. Intens instrumental funky jabbing. Intenst sjelfullt rocka på tvers av det funky og jazzstrukturerte. Instrumentalkonserten som rockebandet Gov’t Mule og jazzgitarguden John Scofield gjorde sammen da de bare hadde møtt hverandre så vidt, og bare hatt en dags øvelse, er dynamitt om du regner deg for over middels interessert i musikk. Er du en tradisjonell radiolytter som sjelden tråkker utenfor 3-4 minutter lange låter, helst med vokale refrenger, så kan det hende at du går på en smell her. For dette er intens og krevende lytting. Men gud så spennende og interessant! Med låter fra John Scofields egen «Hottentot» til Wayne Shorters «Tom thumb», der jazznerven ligger tykt utenpå, til Allman Brothers Bands “Kind of bird”, og det bluesrockete i Allmans ånd på “Birth of The Mule”, er en saftig musikalsk biff. Eller reise om du vil. De funky repetitive groovene på James Browns «Pass the peas», og samme legendariske artists “Doing it to death” balanserer fint med det mer pågående jazzrockete og fusionrockete. Dette er musikk som virkelig tester om du er med. For er du ikke med på det som skjer så kastes du av lasteplanet i neste sving. Men du verden så spennende samspill du får servert på dette dobbeltalbumet. Et av årets mest interessante album, synes jeg, men du skal være bygd for å like lange og frie improvisasjoner for å se storheten i denne plata. Være bygd for å føle spenningen når messende funkrytmer banker på jazzrockens og fusion-rytmikkens dør, der bakdøra til den instrumentale bluesrockens frie ramme hele tiden er åpen og mulig å rømme gjennom. Det er jo dette som egentlig er musikk!