Hva! Bryan Ferry i Bluesnews? Er ingen ting hellig? Pust med magen og les videre. Ferry er viden kjent for å være ett av de største egoene i bransjen, et syn vesentlig markedsført av journalister som har skullet intervjue ham - uten å ha forberedt seg. For, på samme måte som han stiller skyhøye krav til seg selv og det han leverer, irriterer han seg over journalister som ikke gjør leksa si. På denne plata lener Ferry seg tilbake, og synger ikke en note. Han har alliert seg med et knippe elegant dyktige musikere. De har tatt for seg et kresent utplukk fra Roxy Music-katalogen og soloplatene til Ferry - og arrangert dem for et ballroom jazzband fra tjuetallet - saksofon, klarinett, banjo, gitar og fiolin dominerer og du får ”Do The Strand”, ”Love Is The Drug”, ”Virginia Plain”, ”og ”Slave To Love” (for å ha nevnt noen) slik du aldri har hørt dem før. Utrolig stilig, og dette fungerer aldeles strålende. Ferry koser åpenbart vettet av seg der han helt sikkert får oppfylt en gammel drøm om å være den ultimate ”suavé” musikeren. Han gjør jobben som orkesterleder og produserer sammen med Rhett Davies, som også kjenner katalogen hans skapelig bra. For noen vil dette være helligbrøde, men hvis ikke opphavsmannen selv skal ha rett til å leke med låtene sine, hvem skulle det da være?