Warren Haynes (ex Allman Brothers Band) og hans hardtslående groovy rockeband fortsetter å legge ut spennende liveopptak av helt annen karakter enn det du vanligvis forbinder med rockebandet Gov’t Mule. Det begynte med Dark Side Of The Mule, der de spilte Pink Floyd og hyllet dem med en times lang konsert. Nå handler det om reggae-materiale. Toots Hibbert fra reggae-bandet Toots & The Maytals er med Gov’t Mule en nyttårsaften i 2006 i New Yorks Beacon Theatre (der Allman Brothers leverte mange sterke konserter også). Sammen tolker de klassisk dub/reggae-materiale som «54-46 was my number»(som handler om Toots fengselsopphold på Jamaica) og «Pressure drop», og de gjør Otis Reddings «Hard to handle» som først ble gitt ut etter Otis’ død. På grunn av måten Toots sang på i ska/ reggae-bandet allerede på 60-tallet ble han ofte sammenlignet med Otis Redding. De gjør også Otis’ populære «I’ve got dreams to remember»! De gjør også en overraskende reggae/dub-versjon av det engelske rockebandet Radioheads «Let down» fra det kritikerroste OK Computer-albumet. Toots kan fortsatt synge, det er visst, og konsertopptaket har mer sjarm og overskudd enn at det virkelig er genialt. Så lenge de opptrer med ekte reggae-varer er det desidert best, og interessant låter det hele veien som liveopptak man ikke skal ta for seriøst. Disc 2 i dette settet er verdt å høre på. Disc 3 av Dub Side Of The Mule (del 2 i denne anmeldelsen) inneholder en times konsert der Toots Hibbert er byttet ut med den noe yngre amerikanske og den hardt rocka munnspilleren John Popper, kjent fra bandet Blues Traveler. Med her er også Gregg Allman og venner av Allman Brothers Band på utvalgte låter. Gregg deltar på Candi Statons «Sweet feeling» som er så bra at det låter som en Gregg Allman/ Allman Brothers Band-låt. På Dylans «Just like a woman» i en bluesy tolkning, på Elvis-hiten «I feel so bad» og til sist på hans egen «Dreams», som også var navnet på en legendarisk Allman Brothers Band-boks fra 1989. Noen Gov’t Mule-låter er det også plass til på Disc 3, før de avslutter med James Brown-klassikeren «It’s a man’s man’s man’s world», Bob Segers tidlige «Ramblin’ gamblin’ man», Elmore James’ bluesklassiker «It hurts me too», og avslutningsvis Tom Waits’ egen «Goin’ out west». Det er morsomt å høre dette, som å være på en løs-kanon-konsert. Men et must er det ikke. Det skal opplyses at DeLuxe-versjonen av Dub Side Of The Mule inneholder også Disc 1 (som nok er en ren timelang Gov’t Mule-konsert slik alle disse nyttårskonsertene starter) og en DVD fra konserten.