Album nummer sju fra den evigunge senior-rockeren Steve Wold alias punk-blueseren Seasick Steve. Mer vital, original og personlig blues enn dette spilles knapt i dag. Med sin faste våpendrager Dan Magnusson på trommer og perkusjon lager han en herlig blanding av akustisk og intim countryblues og rå elektrisk boogie i tidlig Muddy Waters/Lightnin’ Hopkins/John Lee Hooker-stil. Bortsett fra en rå versjon av Big Joe Williams’ “Baby Please Don’t Go” er samtlige seksten låter signert Seasick Steve. Han er altfor mye av en storyteller til å la seg begrense av de mest velkjente vendingene i bluestradisjonen. Han lager istedenfor sine egne som alle har en umiskjennelig livsfilosofisk-selvbiografisk klangbunn. Som songwriter i bluesformatet kan Seasick Steve også sin rock’n’roll, ikke minst i den humoristiske og lite selvhøytidelige “Summertime Boy” som coverbildet på forsiden henspiller på. Her er han avbildet foran en trepanelt surfer-bil – en woodie - med surfbrett på taket. Men han låter mer som Black Keys enn Jan & Dean her, og med Ben Millers som gjester på munnharpe låter det blues av surf-tonene. Snur du albumcoveret er Seasick avbildet på toppen av en John Deere-traktor med surfbrettet under føttene. En jordnær surfrocker med andre ord. Sist men ikke minst skal hans soul brother Luther Dickinson nevnes for sine to lysende gjestespill på glødende slide gitar og Georgina Leach for sin appalachia-fele på lyriske “In Peaceful Dreams”.