Etter at «storebror» Mike Zito har produsert hennes to første album, sist med Black Wind Howlin for to år siden, har turen nå kommet til Luther Dickinson, kjent fra North Mississippi Allstars og The Black Crowes. Sammen reiste de innom flere studioer før de samlet trådene i Willie Mitchells Royal Studio og enda mer legendariske Ardent Studio i Memphis. Og Luther har klart å gjøre en voksen artist ut av Samantha, som fortsatt bare er tidlig i 20-årene. Han har klart å ta et ungt talent videre fra hyggelige, småtøffe, men ubetydelige bluesrock-album gjort sammen med Mike Zito. Det mest imponerende med Samantha er hennes bakgrunn i country-bluesen, som fikk henne til å starte med å spille blues veldig ung. Hun deltok på King Biscuit Blues Festival allerede som 17-åring, og møtte der Lightnin’ Malcolm. Nå møtes de igjen på Samantha Fishs tredje soloalbum der han spiller gitar på «Jim Lee Blues pt. 1» og avslutningslåta «I’m in love with you». To killere skrevet av henholdsvis Charley Patton og Junior Kimbrough. Bluesen er åpenbart i gode hender, for Samantha leverer sin countryblues med en nerve og snert som gjør meg henrykt. Luther Dickinson har selv bidratt tungt med diverse strengeinstrumenter fra elektrisk gitar til bass, mandolin og lap steel. Samantha er ingen sinke med sin elektriske gitar heller, og med den kyndige ledelsen Luther har gitt henne, samt at han har hentet inn andre bidragsytere som Brady Blade (Emmylou Harris, Steve Earle, Buddy Miller), har hun modnet veldig med denne tredje plateutgivelsen. Det handler om nokså frodig og tungt elektrisk bluesrock, men Samantha har modnet som vokalist og låtskriver, og Luther har produsert og arrangert låtene slik at den tidligere så forutsigbare Ruf-babe og bluesrockeren har inntatt helt andre dimensjoner. Den eneste låta som minner om «gamle» Samantha er «Show me». Symptomatisk nok også den eneste låta Luther Dickinson ikke spiller på. Måten hun angriper Charley Patton-låta på, og trøkket i hennes egne hardt rockende «Road runner» og «Wild heart», samt kanskje spesielt nerven i den mer personlige og 16 Horsepower-inspirerte «Lost myself», forteller alt om at Samantha er i ferd med å bli noe spesielt. Noe hun ikke har vært i nærheten av før.