LEO BUD WELCH
LEO BUD WELCH
I Don’t Prefer No Blues
Big Legal Mess
Langt enklere tilgjengelig enn debuten
Leo Welch dukket opp for et par år siden, og fikk etter et liv i obskuritet debutert på plate i en alder av 81 (eller 83, avhengig av om du tror på fødselsattesten eller ham selv). Debuten til den pensjonerte skogsarbeideren gjenspeilte den ortodokse gospelen han hadde spilt i lokalmiljøet sitt, og var muligens ikke det mest kommersielle han kunne funnet på. Åpenbart var det likevel noe han måtte få ut av systemet. For her er Leo tilbake med et band som blant annet teller folk som Jimbo Mathus og Sharde Thomas. Musikalsk er vi fremdeles i høy grad på landsbygda i Mississippi, men tekstene er NESTEN klassiske der det denne gangen langt på vei handler om damer, biler og brennevin. Leo har spilt mye siden jeg så en sjenert og tilbakeholden fyr i Clarksdale for et par år siden. Rutinen har gjort ham godt, og denne plata er da også langt enklere tilgjengelig enn debuten. Jimbo Mathus kunne nok ha dempet seg et par steder, men ikke på noe tidspunkt er det tvil om hvem som er sjefen. Mye skal gå galt hvis ikke Leo dukker på i det minste én konsertscene når årets bluestur går i oktober. Til da er dette briljant oppvarming. Personlige favoritter: ”Cadillac Baby” og Too Much Wine”.