WARREN HAYNES
WARREN HAYNES
Ashes & Dust
Provogue
Anbefales!
Beundringen for ex-Allman Brothers-gitaristen Warren Haynes vokser snart gjennom taket. Denne mannen kan gjøre alt av musikk kan det virke som, og få det til å låte genuint og inspirert. Vi i Blues News fikk tidlig vite om dette kommende country/bluegrass/folk-prosjektet (slippes for salg 24. juli) da vi intervjuet Warren Haynes for ikke så lenge siden. Vi fleipet litt med Warren om det var noen sjangere han ikke kunne gjøre, og da glapp nyheten om dette unike prosjektet sammen med bluegrassbandet Railroad Earth fra New Jersey ut av ham.
Gitaristen i tidenes mest legendariske sørstats-band, og bandlederen i rockebandet Gov’t Mule, musikeren som også har gjort så mye forskjellig i sine egne soloprosjekter og med andre band fra soul til r&b, jazzrock, sørstatsrock, classic rock og americana gir nå ut en plate ulikt alt han har gjort tidligere. Som han selv sier så har han fra tid til annen skrevet en sang som har vært inspirert av tradisjonell folk og bluegrass, ofte med en keltisk touch, som har vært mer nedpå og melankolsk i en vid roots-verden. Låter som ikke har passet inn i noen av de andre settingene han har vært i og som derfor gjennom en lang rekke år har stått på vent. Nå har disse låtene fått et hjem, og hjemmet heter Ashes & Dust. En makeløs plate har det blitt!
Noen av låtene på denne plata har blitt skrevet så langt tilbake i tid som 20-30 år. Det er bare å sette på åpningssporene «Is it me or you?» og «Coal tattoo», sørstatsinspirerte «Company man», eller en eminent tolkning av Stevie Nicks signaturlåt fra tiden med Fleetwood Mac i klassikeren «Gold dust woman». Du er i himmelen om countryrock, bluegrass-inspirert roots, folk-singer/ songwriter med keltisk melankoli og lignende synes å være i din gate.
Grace Potter fra Grace Potter & The Nocturnals er en sanger som kjenner både folkrock og bluesrock, og som har en energi som sammenlignes med en ung utgave av Janis Joplin eller Koko Taylor. Hun har sunget med Warren flere ganger og gjør Stevie Nicks’ rolle på nevnte «Gold dust woman». Ellers dukker country-skjønnheten Shawn Colvin opp sammen med munnspilleren Mickey Raphael på låta «Wanderlust». Nevnes bør også «Spots of time» som Warren skrev sammen med Grateful Dead-legenden Phil Lesh og som har blitt fremført av Allman Brothers Band mange ganger. Warren hadde nok håpet at denne skulle bli spilt inn i studioutgaven på et Allman-album, men det toget har som vi vet forlatt perrongen. Men her passer den slentrende americana-rockeren perfekt inn.
Ashes & Dust er en plate som trenger flere runder i spilleren før den setter seg, men det er som vi alle vet slik de beste platene ofte er. Easy come – easy go! Denne sitter i ryggtavla på en måte folk/bluegrass/country/roots-folket altfor sjelden opplever det. Mer nedpå, mer følelsesladet, mer melankolsk, men fortsatt med den maskuline kraften og foten vi kjenner fra Allman Brothers Band. Rett og slett en herlig plate i en retning du kanskje aldri hadde ventet fra en som oftest hardt rockende sørstatsgitarist. Anbefales!