Dette Oslo-baserte 9-mannsorkesteret som kaster meksikanske mariachi-toner opp i luften sammen med surfgitar fra California, blåsere som hentet ut fra et skaorkester eller storband-swing-ensemble fra 50-tallet, og Link Wray-inspirert tidlig badass rock’n roll flasket opp på tønner med brennende whisky og lukten av svidd gummi fra et hot rod-arrangement, tar fortsatt ingen fanger. De feirer sitt 20-årsjubileum i karakteristisk stil, og sjelden hører du et norsk band låte mer fjernt fra alt som er norsk fra brunosten til hardingfela enn dette. Det er «vill» musikk. Og fryktelig morsom. Let the music be your drug, er en slogan som nesten blir farlig å bruke i forbindelse med Los Plantronics fyrverkeri-opptreden. For dette er som en overdose av hva tidlig 50-talls rock’n roll og den fandenivoldske broren fra 60-tallets surfgitar handler om. Her er eventyrlige arrangementer mellom både blåsere, frenetiske gitarer og en svært energisk rytmeseksjon som definitivt har tatt nok Møllers Tran. I sin iver etter å være en leken parodi på surfgitar, meksikansk mariachi og killer rock’n roll så skaper Los Plantronics en musikkform som er gal nok til å bare være deres egen. Kanskje derfor den engelske kunstneren Johnny Stingray sendte dem det utrolige kunstverket som har blitt omslaget på coveret. Los Plantronics har våknet til live til sitt eget 20-årsjubileum. Eivind Staxrud (elektrisk gitar og flamenco gitar), Kjetil Jakobsen (trommer, perkusjon), Lars Erik Larsen (bass og sitar), Didrik Lund (piano, Hammond-orgel, Theremin og plystring), Bendik Brænne (alt-sax, baryton-sax, fløyte, munnspill), Signor Havn (fuzz-gitar og effekter), og Tijuana Brass-kompaniet bestående av Eivind Solheim og Sindre Blodstrupmoen på trompeter og Hans Foyn Friis på trombone. Og blant annet brødrene Henrik og Amund Maarud har stukket innom i studioet for å være med på leken. For dæven så moro dette er! Seks låter fra bandets tidligere gullalder har blitt omarrangert på det meksikanske strandpleddet, og seks nye har blitt «skrevet» for anledningen. Blant annet gjør de en fantastisk mariachi-versjon av Gene Clarks «So you say you lost your baby». Med sjelden vokal for dette vanligvis så instrumentale bandet. Det skjer for øvrig også på rockeklassikeren «Red hot», rockabilly-klassikeren som ble udødeliggjort av Billy «The Kid» Emerson allerede i 1955. Det må ha vært veldig morsomt å være i studio når denne 12-trinns raketten ble fyrt av. En rakett som finnes for salg digitalt og på LP fra Jansen Plateproduksjon. Valget er enkelt. Fuck det digitale. Her bør vinylen på bordet!