Dette er jo en riktig stjerne som tar seg en siste runde på bluesparketten da du kanskje ikke trodde helt på det lenger. Men det er mer som et show på bluesens Broadway enn et album du vil ta med deg til bluescampen eller for å overraske blueskompisen din med ditt siste musikkfunn. Det er feelgood-faktor, det er god lyd (som man kan forvente av stjerneprodusenten som har stått bak mange av de viktigste albumene for Ten Years After, Savoy Brown, John Mayall’s Bluesbreakers, Eddie Boyd, Climax Blues Band, Chicken Shack samt de unge utgavene av Clapton og Bowie. Det er mer bakgrunnsmusikk en fredagskveld med masse dugg i luften. Det er masse swing og bluesfot på dette albumet med sanger som er hentet fra 50-tallets blues. Fra Big Bill Broonzy, Little Willie Littlefield, Willie Dixon, Johnny Guitar Watson, Charles Brown, Tampa Red, pre-Elvis Presley, Percy Mayfield, Little Milton og Big Joe Turner. På den andre siden av innspillingsbordet var Mike Vernon en bluespioner I England på samme måte som Alexis Korner. Men selv om hans soloalbum Bring It Back Home fra 1971 slett ikke er verst (og ettertraktet som samleobjekt på Blue Horizon-labelen) så skjønte han nok tidlig at det ikke var som artist han hadde en stor fremtid, men som musikkprodusent. Just a Little Bit er morsomt nok som sagt en duggete fredagskveld, og Mike Vernon har skrevet artige linernotes som forteller historien bak sangene han griper tak i. Men bortsett fra god lyd, god smak og underholdende fremføringer med gode musikere – ikke ha for store forventninger. Selv om vi har mye å takke Mike Vernon for så føler jeg ikke at takketalen hverken begynner eller slutter her. Men sammen med Alexis Korner har han gjort livet mitt uendelig mye rikere.