En vakkert fotografert, og intenst personlig, dokumentar om ett av USAs mest legendariske studio og grunnleggeren Rick Hall. Muscle Shoals er en liten by i grenselandet mellom Alabama og Mississippi. Her startet Rick Hall FAME studios på 1960-tallet og rekrutterte vennegjengen sin til studiomusikere. Da Hall fant pikkoloen Arthur Alexander på et hotell i byen og syntes han hadde en bra stemme var det starten på et stykke musikkhistorie neppe noen av de involverte så rekkevidden av. ”You Better Move On” ble en giganthit i USA, og ble plukket opp av Rolling Stones i England, etter at The Beatles hadde snappet en annen Alexander sang rett foran nesa på dem. Deretter fant Hall Percy Sledge der han arbeidet som portør på et sykehus -, og mente ”When A Man Loves A Woman” hadde potensiale. Resten er, som det heter, historie. Wilson Pickett, Aretha Franklin, Etta James, Clarence Carter alle har de gjort noen av sine mest legendariske innspillinger i det lille studioet i Alabama. Historien vil ha det til at da den høygravide Etta James kom inn i studio for å ta fatt på det som skulle ble hennes kanskje beste plate noen sinne, ”Tell Mama” så var hun nær ved å snu i døren da hun så en gjeng hvite streitinger sitte klare til å kompe henne. Og her er vi ved paradokset som ingen helt har klart å forklare, hvordan magien oppsto da Clayton Ivery, Spooner Oldham og de andre kom sammen for å spille og på et vis brått rykket opp et plan til et nivå der de satte hvem som helst til veggs. Når folkene bak et studio som dette letter på sløret kommer de gode historiene tett, og de drøyt to timene dette varer går utrolig fort. Duane Allman jobbet i studioet da han ble lei av å ikke komme noen vei i California, og var inne som gitarist på en session med Wilson Pickett. Allman var hippie med langt hår og Pickett var afrikansk-amerikaner og ingen av dem var særlig velsett på den lokale dineren. Så da resten av gjengen gikk for å spise lunsj ble de værende i studio. Der fikk Duane overtalt Wilson til å ta for seg Lennon/McCartneys ”Hey Jude”, til Halls store irritasjon - som varte helt til innspillingen begynte å klatre på singellstene, og la grunnlaget for det som senere skulle bli sørstatsrocken. Litt senere dukker Greg opp og Hall bekjenner med et smil i filmen at han ikke likte, eller hadde tro på, det de presenterte for ham - så debutplata til Allman Brothers havnet et annet sted. Underveis i filmen får du vitnesbyrd fra Aretha Franklin, Clarence Carter, Wilson Pickett, Percy Sledge, Etta James, Alicia Keys, Spooner Oldham, Clayton Ivery og resten av studiostaben, Steve Winwood, Alicia Keys, Candi Staton, Mick Jagger, Keith Richards og mange, mange flere - og har du det ALLER minste fnugg av interesse for blues, R&B, sørstatsrock og beslektet musikk vil dette være en kjempeopplevelse og en helt nødvendig film. Det eneste skåret i gleden er at folkene bak har valgt å høyne kjendisfaktoren ved å klippe inn noen aldeles poengløse utsagn fra Bono, håret i suppa fra U2.