Gitaristen i Good Time Charlie fortsetter med sine særegne instrumentale solo-utgivelser der følelsen av å være på et David Lynch-inspirert 50/60-talls filmsett er overveldende og interessant. Med elementer av surfgitar, Los Plantronics-utgaven av Hank Marvin, en Ry Cooder på barbesøk kl 0200 om natten i California, og den nesten religiøse instrumentalutgaven av Knut Reiersrud & Iver Kleive er hans nye plateutgivelse Tur virkelig verdt å dykke ned i. Den lyriske og vakre «Naken», den viltre og riffete «Kråkeslåtten», Terje Rypdal/Vanguards-følelsen i «Ull» og den Los Plantronics-lekne «Skurk» forteller deg om et stort repertoar og mange kvaliteter du ikke finner andre steder. Originaliteten har en stor X-faktor, og man blir rett og slett grundig forført av denne musikken om man ikke er P4-radioelsker først og fremst. For de med sertifikat i musikk, altså de som er mer enn alminnelig og overfladisk interessert, er dette «killer stuff»! Du er aldri i tvil om at Steinar Karlsen liksom nevnte Reiersrud, Lars Håvard Haugen fra Hellbillies, den norske jazz og western swing gitaristen Carsten Boe eller den enda mer jazzete Terje Rypdal er i en spesiell liga når vi gjør dette dypdykket i gitaristenes rike. Dette er kunst av høy klasse satt sammen av smale men geniale elementer: Surfgitar-skolen, 50-tallsmiks av rock’n roll og rockabilly, stemningen i Twin Peaks, den engelske instrumental-skolen tidlig på 60-tallet og noe som føles som norsk folklore. Dette er musikk tømret ut av sær smak med stor lekenhet og enda større originalitet. Sjelen, som er smidd i en melodinerve som er sjelden vare å finne og ikke passer inn i noen bås eller i noe hitlisteformat, er åpenbart forlokkende om du tåler å legge ut på en reise uten vokal og med få kartreferanser. Spennende! Med musikere som Marita V. Igelkjøn (Stein Torleif Bjella), Martin Langlie (Valkyrien Allstars) og Eirik Øien (Stein Torleif Bjella, Moving Oos) er reisen med albumet Tur en praktfull opplevelse av instrumentalt og gitarbåret artisteri. En gitarplate med en twang, men også med historier og magiske små reiser, som limer seg fast i hodet om du rydder plass for noe du neppe har hørt før. Spennende gitarister som tør gå utenfor boksen som det Steinar Karlsen gjør fortjener virkelig heder og å bli løftet frem. Lyst på en tur? Da er dette albumet tingen!