Hele karrieren til James Moore a.k.a Slim Harpo over fem CDer. 142 låter, samtlige av utgivelsene hans fra en platekarriere som startet i 1957 og strakte seg fram til han døde i 1970. Her er også alternative tagninger og innspillinger som ikke ble gitt ut i hans levetid, men i ettertid sluppet på markedet gjennom avtaler med hans produsent i Crowley, Louisiana fram til 1966, J.D. Miller. Slim Harpo greide det kunststykke å utvikle sitt sound fra en down home småkombo-musikk som lå nært opp til elektrisk countryblues til en slags southern soulfunk et sted mellom James Brown og Tony Joe White etter at han først hadde forført The Rolling Stones til å gjøre «I’m A King Bee». En av 60-tallets mest innflytelsesrike bluesskribenter, avdøde Mike Leadbitter, mente at Slim Harpo ble utvannet og kommersialisert som popmusikk og at hans beste innspillinger var de tidlige Jay Miller-innspillingene i en slags rhumba-marinert Louisana-krysning av Jimmy Reed og Muddy Waters i Louisiana . Det endelige forfallet kom med «Baby, Scratch My Back» og de nye produsentene som kom til i 1967 med «Tip On In» og «Tee-Ni-Nee-Ni-Nu». Ettertiden har likt både de tidlige og de sene Slim Harpo-innspillingene. Live-opptakene av Slim Harpo & His King Bees fra Mobile, Alabama i 1961var klarert med Slim Harpo, men ble ikke utgitt før de kom på CD i 1996. I denne samlingen er opptakene supplert med ekstra låter, bl.a. The Mar Keys’ «Last Night» og andre som var populære både blant svarte og på de såkalte frat parties på de hvite collegene. Live-opptakene er røffe, men gode nok, og helt unike dokumentasjoner av trøkket i Slim Harpos musikk på scenen. Mannen som hadde originalene til «I’m A King Bee», «Got Love If You Want It», «Rainin’ In My Heart» i tillegg til de som alt er nevnt, var bluesens kongebie. Musikken hans fortsetter å fenge. Hans lekne og afro-karibiske blues er lettere tilgjengelig og mindre streng enn Chicago-blues med Muddy Waters og Howlin’ Wolf. Men ikke mindre dyp. Og i all rettferdighets navn, produksjonene til Jay Miller med ekko og alle slags lydeffekter gjorde Slim Harpo ensbetydende med swamp blues. Førtifem år etter sin død fortsetter originalinnspillingene hans å selge og stadig nye coverversjoner av låtene hans er å høre.