Stacie Collins har referansene i orden. Ektemann og produsent Al Collins spiller bass, og tjener ellers til salt på maten i Jason & the Scorchers, gitarist Dan Baird har en fortid i Georgia Satellites. Audley Freed har spilt gitar for The Black Crowes og Dixie Chicks og trommis Brad Pemberton har jobbet med Ryan Adams, Willie Nelson og Patti Griffin. Hun er beskrevet som ZZ Top med Shania Twain på vokal, og det er egentlig ganske treffende. Født i Muskogee, Oklahoma og oppvokst i Bakersfield har hun redneckrøttene på plass, og det høres godt i det hun gjør på plate. Og her er vi fremme ved det store ankepunktet for ”bad-ass” musikere som Stacie Collins. Fordi, mens hun med rette er kjent for å holde kjøret gående og gjøre uforglemmelige konserter, er dette kanskje ikke like uforglemmelig morsomt i et kontrollert studiomiljø. Dette er stoff som hungrer etter publikumsrespons, og som forvitrer fort når det blir så klinisk som en plateinnspilling lett kan bli. Med den innvendingen fremført, så la det være klart at det er mye moro å hente her – sørstatsrock av den gamle skolen, med en vokalist og gitarist som går utenpå de fleste. Og her i Norge er vi ekstra heldige, for Stacie har oppdaget at hun har et takknemlig publikum her, og til høsten er hun tilbake igjen. Jeg ser frem til live-plata, og trøster meg med denne inntil videre.