En anmeldelse som dette har jeg aldri gjort, føler jeg! Det føles veldig befriende å bevitne en lytteropplevelse, og en tanke bak hvorfor man utgir en plate, man knapt hadde trodd var mulig i Norge i 2016. Hva er så spesielt, spør du da? La meg først fortelle deg at du har nok sett amerikaneren Jeff Wassermans kredit som låtskriver for mange norske artister i mer enn 30 år. Med utgangspunktet i Woodstock endte Jeff opp i Oslo i 1983, og har gått veien fra en tilværelse som gatemusikant til Spellemannsnominasjon som tekstforfatter. Fra å ha vært militærnekter i sitt gamle hjemland USA til å spille konsert i Libanon på Arafats tak. Etter å ha bidratt på mer enn 70 album, i all hovedsak for andre enn seg selv, og kreditert for mer enn 300 utgitte sanger, ville Jeff samle trådene. Metoden han har brukt og resultatet som finnes på dette albumet er det som fikk meg til å formulere innledningen. Jeff reiste tilbake til sin mentor fra ungdomstiden i USA, banjo og felespiller Jeff Davis. Med seg tok han de sangene han hadde gjort gjennom hele livet som ville være i tråd med Jeff Davis folklore-tradisjoner. De nye opptakene ble gjort under svært nakne forhold hjemme i stuen til mentoren. Akustisk og uten pålegg av elektriske instrumenteringer og med et lydbilde som er ekstremt rent, naturlig og nært. Det er som om du sitter midt i stua sammen med Jeff og Davis, eller på andre låter midt i settinger i Norge sammen med de som har stått ham nær på hans lange reise. Jeg sier ikke Alison Krauss & Union Station, fordi dette går lengre tilbake i folktradisjonene i USA enn til og med bluegras’en. Men det er nærliggende å trekke frem et slikt navn likevel, fordi vi snakker den samme ektheten og tidløse akustiske perfeksjonen og frodige ur-nytelsen. Tilbake i Norge har Jeff lagt på noen akustiske instrumenter. Knut Reiersrud er med et par steder på sang og gitar. Claudia Scott synger på tre. Jonas Fjeld på en. Jørun Bøgeberg bass på tre, derav den ene en gjenforening av hele Gone At Last (Terje Kinn, Kalle Aasland, Jørun og Paolo Vinaccia). Cindy Cashdollar er med på dobro på denne, og dukker også opp på en annen låt. Ingunn Bjørgo slipper til med den tradisjonsrike to-raderen på tre, mens John Stenersen med den særegne nøkkelharpen. Gamle norsk/amerikanske kolleger som Billy T (fra Billy T Band) og Bill Booth dukker opp. Likeså irske navn som munnspilleren Andy Irvine, kjent fra blant annet Planxty, og den «andre Van Morrison» Paul Brady som synger en låt. Legg til at hans 18 år gamle datter Ella Wasserman er involvert som sanger på tre låter, så skjønner du kanskje at det et tungt lastet prosjekt Jeff har satt sammen. Og like fullt låter det så rendyrket amerikansk, folkbasert og akustisk der detaljene er strippet ned til et minimum. Hver tone er spilt på en slik måte at du kjenner den på pulsen. Vi snakker en amerikansk oversettelse av Ole Paus «Innerst i sjelen». Nydelig utført. Vi snakker bluegrass-magi med Jonas Fjeld. Nydelig utført. Vi snakker en veldig ung dame levere som en like ung Emmylou Harris på «Down from where». Norsk folkemusikk gjennom Jeffs komposisjon «Karl Johan’s shuffle» der han folder seg fantastisk ut sammen med sin mentor Jeff Davis og den norske to- raderen til Ingunn. For en lyd på dette opptaket, norsk folkemusikk har aldri svingt bedre for meg. «The meeting of the waters» har han skrevet sammen med Hellbillies-general Aslag Haugen, og alle kjenner «Everyone needs a friend sometimes», som han skrev for Dance With a Stranger sammen med Frode Alnæs. Flotte akustiske øyeblikk på denne reisen rundt i et langt musikerliv. Reisen er overveldende trofast til det akustiske og tradisjonsrike i amerikansk folkemusikk som Jeff Wasserman vokste opp med. Kvaliteten på lydopptakene er top notch, og vel så det. Jeff har selv designet coveret og lagt ved et nedlastingskort til sangene. Men, – og her kommer mitt største wow: Plateutgivelsen er bare produsert i et antall på 300 og kan bare kjøpes fra hans webside www.jeffwasserman.no. Han vil at lytteren skal få en unik, fysisk, sanselig og eksklusiv opplevelse. Og du vil ikke finne den på noen strømmetjeneste heller. Wow! Plata er fantastisk om du vil låne øret ditt til grunnfjellet av amerikansk folkemusikk, blandet opp med noe irsk og noe norsk. At du i tillegg virkelig må sno deg og bestille denne plata på Jeffs egen hjemmeside og at utgivelsen er så personlig og så sterkt limitert, – WOW I LOVE IT! Dette er ikke laget for nåtidens digitale bruk og kast-mentalitet. Dette er laget av kjærligheten til folkemusikktradisjonen i USA og behovet for å summere opp et langt liv med hardt arbeid. På den eneste riktige måten – for seg selv!