Så er den tredje Kent-boksen i den massive Southern Soul-dokumentasjon til Ace på plass. Take Me To The River, med vekt på de mest klassiske Memphis-innspillingene fra Stax og Hi, var den første. Fame Studios Story med den gedigne arven fra produsenten Rick Hall i Muscle Shoals var nummer to. Med den tredje boksen er det nye 75 låter fordelt over tre CDer supplert med 62 siders teksthefte med liner notes til hvert eneste spor og rikelig illustrert med sjeldne fotos. Første CD heter Memphis-Muscle Shoals Redux. Rett og slett fordi mengder av stor soulmusikk innspilt i Memphis og Muscle Shoals ikke fikk plass på de to første boksene. Mindre kjente låter, men like fullt noe av det beste som er gjort av Otis Redding, O.V. Wright, Clarence Carter, Bettye Swann, Mable John og Eddie Floyd er tatt med. Det samme gjelder spor med artister som var hjemmehørende i nordstatene, Solomon Burke og Bettye Lavette og DeeDee Sharp. På CD nummer to er det innspillinger fra studioer fra et område som strekker seg over en større del av sørstatene, fra Florida, Texas og Louisiana. Warren Storm og John Fred viser at de blåøyde soulartistene i sør kunne sin Otis Redding og sin James Brown. Blant de artistene som ikke i utgangspunktet sang southern soul, men som ble sendt sørover av selskaper for å spille inn plater, var Brook Benton en suksesshistorie. Hans «Rainy Night In Georgia» ble spilt inn i Nashville. I Pasadena i utkanten av Houston, Texas, ble Toussaint McCalls one-hit-wonder «Nothing Takes The Place Of You» spilt inn, mens Little Beaver gjorde “Do Right Man” i Criteria Studio, i Miami. Og så er det minst et dusin obskure juveler i tillegg som forteller nye historier. Til slutt er det CD 3 der sangeren Timmy Willis har sunget inn i et studio i Detroit over backing-track som er spilt inn i sør, og bransjeveteranen Clay Hammond som synger med backing fra lokale i Los Angeles og likevel får det til å låte som Memphis. Stilen spredte seg utover i USA og over til Europa. Roy C. som spilte inn i Rochester, New York låt like southern som Jimmy Hughes eller Clarence Carter. Og Arethta Franklin da, riktig nok født i Memphis, men vokst opp i Detroit. Hennes første album på Atlantic, I Never Loved A Man (The Way I Love You) ble påbegynt i Muscle Shoals, men det ble bare fire spor. Hun tok med seg kjernen i Muscle Shoals-kompet til New York og gjorde ferdig albumet der. Fantastiske «Ain’t No Way» er en av låtene hun gjorde i New York for dette albumet. Essensiell samling.