Er det rart at man tenker på et tungt armert ZZ Top når man hører åpningssporet «Kick out of it» på The Rides andre album? Nei, egentlig er det ikke det. Både Stephen Stills (gitar) og Barry Goldberg (tangenter) var med i rockens trykkoker rundt 1970 da ZZ Top var i støpeskjeen. Eller at rock’n rollens grunnide aldri kan bli feil når man hører den drivende «Riva diva» i fortsettelsen. Med en så tidløs nerve at en nå lett aldrende Dave Edmunds væter buksene. Eller at Stephen Stills henter frem den litt jagende countryballade-følelsen ala sin gamle partner Neil Young på fortsettelsen med «Virtual world». Du trenger ikke ryggsekk for å haike rundt når du har musikk som dette å reise til. Debutalbumet til The Rides, bestående av veteranene Stephen Stills (Buffalo Springfield, så Crosby, Stills & Nash + Neil Young) og Barry Goldberg (Hendrix, Mike Bloomfield, Duane Allman), samt en av vår tids bluesrock-ikoner Kenny Wayne Shepherd som fortsatt tilfører den testosteron-fylte nerven de andre kanskje har mistet, var en tidløs klassiker. Oppfølgeren kommer nå tre år etter, og er pokker så nærme den fullendte følelsen vi fikk med debuten. Ja musikalsk er denne kanskje bedre, mer samspilt og levende på alle måter, men det var noen magiske enkeltlåter på debuten som vi ikke helt finner her. Men The Rides er et av vår tids største aktivum innen den tradisjonsrike musikken som begynte med bluesen og sluttet med rock’n roll. Bare hør hvordan de henter Gladys Knight & The Pips gamle hit «I’ve got to use my imagination» helt over i Bobby «Blue» Blands mer bevegende r&b/soul-verden. Eller hvordan de slutter av plata med Willie Dixons gamle bluesklassiker «My babe». Helt uten å klusse til enkeltheten i denne tidløse blueslåta treffer de taket på samme plass som Kim Wilson og hans Fabulous Thunderbirds. Men mer tro til 1955-magien Little Walter gjorde denne med første gang. Dette er en plate du (og jeg) fortjener, og enten du har med deg Allman Brothers Band eller Crosby, Stills, Nash & Young i feriekofferten så tror jeg du som jeg kan bli ekstra betatt av en låt som «By my side». Den stikker dypest på dette albumet for meg. Og at det finnes band med slik erfaring som disse gutta har, som fremdeles kan rocke med alle intensjoner om å ha en fest og shake løs som de gjør på låter som «I need your lovin», gjør at smilet går hele veien rundt, 180 grader, 24 timer i døgnet. Skaff deg denne plata for ditt eget velbehags del, og avslutt hver eneste aftenbønn med at «Gud må sørge for at en eller annen festivalarrangør kan hente The Rides til Norge før eventyret tar slutt».