Nå skal tidligere uutgitt her tas med en klype salt, dette er en plate fra 1997, som imidlertid så vidt vites ennå ikke er å få på CD. Mye vann hadde rent i havet for Muddy i 1972, siden den første og katastrofale turen hans til England i 1958. Da ble han bedt om å skru ned gitarforsterkeren sin for bedre å passe inn i britenes forestilling om hva bluesmusikk skulle være. I 1972 hadde Pinetop Perkins avløst Otis Spann i bandet, Louis Myers vikarierte for Sammy Lawhorn på gitar og i kompet finner vi Willie Smith på trommer og Calvin Jones på bass. George Buford er tilbake i en av sine mange perioder i bandet. Publikummet i Paris hadde ikke noe behov for lavere lyd, og det du får er en maktdemonstrasjon av elektrisk Chicagoblues, servert av en Muddy i godt lune - der såvel ”Hoochie, Coochie Man”, ””Walking Blues” og selvsagt ”Got My Mojo Workin’” inngår. Et umåtelig stilig stykke blueshistorie.