“I want people to get in touch with the feelings they bury deep inside their hearts,” sier canadiske Layla Zoe i forbindelse med denne sin 10. utgivelse: “I rip people’s hearts out, then put them back in…”. Den forrige utgivelsen til Layla Zoe, ‘The Lily’ fra 2013, fikk en utrolig god mottagelse av så vel publikum som kritikere da den kom ut, og mange hadde den sågar som en av det årets beste utgivelser. Hun har etterhvert etablert seg helt i toppen av canadisk blues, og når jeg sier blues, så er det fordi hun selv mener det er der hun befinner seg. Men mang en lytter vil nok tenke som undertegnede, at er dette hard rock, mer i klasse med f.eks. Janis Joplin. Sånn tenkte jeg i alle fall da jeg satt på ‘Breaking Free’, og åpningslåta ‘Backstage Queen’ fylte rommet. Men heldigvis roer dama seg litt etter hvert og innimellom, og serverer oss en blanding av hard, nærmest psykedelisk, rock, og roligere blues-ballader. All musikken til ‘Breaking Free’ er skrevet av produsent Jan Laacks (som også spiller orgel, lap steel og perkusjon på skiva), og tekstene er signert Layla Zoe. Unntatt Stones-låta ‘Wild Horses’, da, som hun gir oss en helt ok versjon av. Ellers må jeg innrømme at jeg ikke blir helt fanget av Zoes låter denne gangen, dog med et par hederlige unntak; Den drøyt 11 minutter lange ‘Highway of Tears’ sneik seg inn under huden, og Sonny Landreths deltagelse på slide på låta ‘Wild One’ hever også denne ettertrykkelig. Jeg har ingen problemer med å høre at dama har en formidabel stemme, det er bare det at det blir litt langdrygt for meg. Jeg detter simpelthen av lasset.