Det anmeldes mange unge damer i dette nummeret av Bluesnews. Og opptil flere av dem utropes til ‘bluesens fremtid’. 25 år gamle Ida Bang fra Stockholm er bare en av dem, der hun med forbilder som Bonnie Raitt og Susan Tedeschi fronter sitt Blue Tears i deres første fullengder-utgivelse (fra før har de en EP-utgivelse). Tidligere har vi jo støtt på Ida Bang & The Blue Tears bl.a. som svenskenes bidrag til EBUs European Blues Challenge 2016 i Torrita di Siena, Italia, der de hevdet seg med bravur, men også som medvirkende på den siste utgivelsen fra danske Thorbjørn Risager & The Black Tornado, og ikke minst som en av stifterne av ‘Ladies Got The Blues’ – et svensk, 100% kvinnelig tributeband til de store bluesdamene. Og, ifølge det jeg har kunnet lese meg til; bandet gjør det særdeles bra i live-sammenheng. The Blue Tears - bandet hennes - består av fire meget talentfulle, unge musikere med god forståelse for alskens blues: John Bernström og Leo Henriksson på gitarer, Patrik Engström på bass, og Leo Sund på trommer. Pluss et helt kobbel av fine gjesteartister. Gjesteartister jeg føler de slett ikke hadde behøvd, men det er vel gøy med gjester, da… Possibilities utgjøres av 11 sjølskrevne låter innenfor de fleste av bluesens avskygninger. Her får vi alt fra de litt tunge rockerne til de låtene som er litt nedpå og som krever at lytteren faktisk lytter litt. Ida Bang & The Blue Tears er blitt et allsidig og spennende band. Et band som har funnet en sound. Men når det er sagt, Bonnie Raitt, som Ida Bang selv trekker frem som et av sine forbilder, ligger aldri veldig langt unna, og jeg må innrømme at de ikke klarer å holde på oppmerksomheten min hele veien. Noen av låtene blir muligens en smule kjedelige – litt mye ‘voksenpop’. Anmelderens favoritter; ‘Come On Home’, ‘At The End of The Street’ og ‘Lazy Blues’. Om nå Ida Bang & The Blue Tears er ‘bluesens fremtid’ eller ikke, får andre ta seg av å svare på. Her slår vi bare fast at man overhode ikke taper noe på å låne øre til dette bandets nye utgivelse.