En fantastisk fraserende og rå stemme som jeg ble oppmerksom på da han debuterte for det lille (og nå kanskje avsluttede?) plateselskapet Shanachie. Der også Anders Osborne ga ut noen av sine plater for over 10 år siden. I USA sier de om Grady Champions hese, raspende og autentiske r&b/soul/blues-wailing at det er bluesens fremtid sammen med Shemekia Copeland og Shawn Pittman. At Grady også er en meget habil munnspiller stiller ikke saken i noe dårligere lys. 47 år gamle Grady Champion har sluppet rundt åtte album til nå, og selvsagt kommer det noe kommersielt og r&b-party preget frem, slik du har hørt det med både Huey Lewis & The News og ikke minst favoritten Southside Johnny & The Jukes fra New Jersey og Bruce Springsteen bakhage. I USA handler det om å kunne selge plater. Men Grady Champion går aldri langt unna teltet. Selv når han frir kommersielt er det med sjel og innenfor r&b/soul/blues-konseptet. Når Grady Champion legger all kraft til som på Ernie Johnsons «Don’t waste my time» så er det musikk som i likhet med Shemekia Copelands beste stunder gjør at bluesen virkelig lever etter det klassiske Mississippi juke-joint-formatet. Inspirert av Sonny Boy Williamson II blåser han i munnspillet med fin kraft og følelse på flere låter, og selv om jeg ikke tror «Bootleg Whiskey» vil hente noen spesielle utmerkelser eller priser så er dette en artist jeg virkelig tror på, og hvis stemme har mye av den samme grove sjelen og følelsen som J.J. Grey. Noe ujevn plate, men fin kvalitet hele veien og en stemme det definitivt ikke finnes for mange av i denne verden!