Dette er ikke noen ung Idol-stemme. Dette er en godt moden kvinne som låter som en frodig utgave av Bonnie Raitt vokalt, og som med musikere som Allen James, Reggie McBride, Tony Braunagel og Mike Finnigan har et lydbilde forbeholdt de med masse dollars og dyre anlegg. Musikere som har spilt inn plater og turnert med Bonnie Raitt, Etta James og Taj Mahal og som kan sin skole. Med masse Hammond-orgel, fete bassganger, og et forsiktig komp med klasse slik Kid Andersen gikk frem da han kompet Noora Noor på hennes fremragende album for noen år siden. Musikalsk veldig i balanse og harmoni, og med masse bluesy groove på låter som «I keep things running» og den åndeløse balladen «I am family» som liksom Bonnie Raitt på sitt mest sjelsettende treffer hjertet. Du føler at musikken og låtene betyr noe selv om det er et litt polert og åpenbart pent arrangert lydbilde. Det er så mange små detaljer i orgelspillet, i gitarene, i groove-sikkerheten som har sine bankinnskudd i Booker T & The MGs. Plata faller så vidt utover men har en helhet jeg vet at Raitt-fans vil like. Og det synes jeg Deb Callahan fortjener. Det er mange som prøver å komme opp på dette nivået, som vår egen Rita Eriksen, men det er ikke mange som klarer det så bra som på denne plata.