Ja, jeg vet hva du tenker nå. Enda en konsertplate fra Joe Bonamassa. Verdens største og også mest produktive bluesrockartist. Og en gitarist man bare må like fordi han går så all-in i alt han gjør, fra B.B. King-inspirert blues til classic rock inspirert elektrisk britisk blues. Eller når han er mer i det lekne hjørnet med soulklassikere i coverversjoner sammen med Beth Hart, eller når han drar til England for å gjøre konserter der han tolker nasjonalskattene Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page. Så hvilken hatt har gitaristen på denne gang? Jo, dette konsertalbumet er «broren» til konsertene han gjorde i sommer som honnør til sine engelske forbilder Clapton/Beck/Page. Dette er fra Three Kings-turnéen han gjorde i USA som en hyllest til B.B. King, Albert King og Freddie King. Med Reese Wynans på diverse tangenter og en fet blåserrekke så svinger dette på et veldig 50/60-talls amerikansk vis. Her er det amerikansk blues, selve hjertet i all moderne musikk, som legges frem og pumper blod gjennom Bonamassas sang og briljante gitarspill. Blant en rekke gitarer fra Gibson sto det også et par Fender Strats og en Dan Erlewine Flying fra 1972 på scenen. Sistnevnte hadde vært i eie av Freddie King og blitt spilt med live av ham. Et flott livealbum som viser en litt annen og «eldre» side av Joe Bonamassa enn du vanligvis hører. Det låter klasse på disse innspillingene, og gitarspillet er eminent med masse følelse som Joe Bonamassa nok gjerne hadde sett at hans mentor B.B. King fikk opplevd. Men som vi vet døde han bare noen måneder i forveien. Punktum for albumet, som inneholder 22 låter, kom da også med «The thrill is gone»! Ekstranummeret, selvsagt John Hiatts «Ridin’ with the king». Er du stor Bonamassa-fan så er albumet et must. Er du ikke over din hals interessert, så er ikke dette Bonamassa-utgivelsen du skal prioritere først. Da skal du heller hente frem hans fortsatt rykende ferske studioalbum «Blues Of Desperation». Men bevares, hva denne begavede gitaristen og artisten setter opp av konsertideer, og lykkes med det. Svært imponerende, og en fin ting å vite at både denne turnéen og den forutgående «Muddy Wolf at Red Rock», der han hyllet Muddy Waters og Howlin Wolf, har gitt inntekter til Keeping The Blues Alive, som støtter unge bluestalenter.