Vi har å gjøre med et konsertopptak fra 2010, et snaut år før den siste av de virkelig store deltabluesmennene døde i august 2011. Honeyboy er 95 på dette opptaket, og gjør settet sitt med en vitalitet som en femtiåring. Han gjør denne jobben med Jeff Dale & the South Woodlawners, som klokelig nok ikke gjør stort ut av seg - og ære være dem for det. Her er det snakk om å kjenne sin plass. Dette skulle vise seg å bli Honeyboys siste innspilling som også ble fanget på video. Det definitive høydepunktet er da også på DVDen. Etter avsluttet konsert fortsatte de ansvarlige å la det ene kameraet gå og sekvensen der Honeyboy forteller historier fra gamle dager om venner og kolleger fra tjue- og trettitallet. Natta da Robert Johnson døde, minner om Charlie Patton og Big Walter Horton er kostelig og verdt prisen alene. Settet er satt sammen av låter han likte godt, tenker jeg - ”Catfish Blues”, ”Little Boy Blue”, ”Country Boy” og ”Goin’ Down Slow” får alle en bra behandling, og settet hadde ikke vært Honeyboy sitt uten en kul versjon av hans egen ”Sweet Home Chicago” - bare for å ha fristet deg såpass at du sjekker ut denne. Innspillinger som er gjort med ett bein i grava har en lei tendens til å bli triste opplevelser. Så er absolutt ikke tilfellet her. David ”Honeyboy” Edwards elsket livet, og levde vitalt helt frem til sin siste dag. Alle vi andre har noe å lære av mannen, karrieren og livet hans. Denne plata er, for uinnvidde, et godt sted å starte. Dere andre har sikkert bestemt dere allerede.