Hva er det med denne svenske blueslegenden? Ja, for blueslegende, såpass gammel og erfaren har Sven nå blitt at vi må kunne sette ham i akkurat den båsen der. Det er uansett all den erfaringen og sjelen han har samlet sammen gjennom et langt liv i blues og soul som kommer til uttrykk på hans nye album «Something For Everybody». En fantastisk plate! Jeg kjenner spesielt på det ettersom jeg har sittet og hørt intenst på en hel bunch med relativt unge og moderne blues- og bluesrock-artister og band. De har aldri vært de stedene Sven Zetterberg har vært. Det handler om å ha levd et lengre liv og utviklet et utrolig sterkt bånd til blues og soul-tradisjoner som går tilbake i tid. Til 50- og 60-tallet kanskje først og fremst. Til den verdenen som ga oss Solomon Burke. Eller O.V. Wright, Pops Staples og Little Milton. Der musikken kommer ut gjennom alle porer og all pust med en følelse av at det er både riktig og viktig. Det er lett å bli teknisk dyktig som musiker. Det kan ta et langt liv å dyrke frem en sjel. Og er det noe dette albumet har så er det sjel. Dette er en plate du kan sette på hver søndag for å oppleve at også den stille dagen, for noen nedturen over at helgen snart er over, blir en fest. Det er en plate som har både livsvisdom, vidd, alvor og lettlivet lekenhet i store doser med uimotståelig musikk og sang som basis. Ja, for det er også et mysterium hvordan lett aldrende artister som Sven Zetterberg synes å synge med en sterkere og bedre innlevelse enn noen gang i karrieren. Sven har skrevet mange av dette flotte albumets låter selv, men han henter smakfullt inn lånte fjær som han gjør til sine også. Spencer Wiggins deep-soul låt «Once in a while (Is better than never at all)», “These kind of blues” som Matthew Skoller Band gjorde for 10 år siden, og «Mathilda» som dukket opp allerede i 1958 første gang med Cookie And His Cupcakes. Smak på det navnet et øyeblikk, men Sven Zetterberg gjør denne popsvisken med lett Fats Domino-swing til en herlig danse-tett låt. Vår egen J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters og The Fabulous Thunderbirds har også gjort den. Og hvem har ikke rocka stuegolvet til «Treat her right» en eller annen gang? Head & The Traits ble bare stoppet fra førsteplassen på poplistene i USA i 1965 med denne av Beatles med deres «Yesterday», og siden har både Jimmy Page, Springsteen, Bon Jovi og Jerry Lee Lewis gjort den, men igjen: Få, om noen, har den klassiske tyngden i 50/60-tallet til å gjøre den riktig, og Svens versjon er helt innertier. Bare å finne frem danseskoa, for neste helg er det party fredag, lørdag, ….og søndag. «Walk out like a lady» skrevet av en E.D. Smith, en låt jeg ikke kjenner fra før, er et fantastisk høydepunkt. Sammen med Sven Zetterbergs egen «Writer’s block» er dette blues/soul som treffer deg med følelser og et modent sving som får frem de sterkeste følelsene. Bedre musikk får du ikke å høre på i 2016, så her er det bare å skaffe seg et ordentlig lyttereksemplar. For du unner deg vel det beste i livet? Du finner det her. Du kan ikke mene at du ikke skal ha denne plata, så vondt vil du ikke deg selv!