Den sensasjonelle unge sekstetten fra Alabama som platedebuterte i 2014 med Half the City, og den mest glødende blåøyde soulmusikken siden Eddie Hinton, er nå blitt utvidet til åtte mann og et mer ambisiøst uttrykk, både musikalsk og tekstlig. Den formidable screamer-vokalisten Paul Janeway er blitt mer nyansert og teknisk skolert. Noen vil kanskje savne partyband-faktoren, for dette albumet har komplekse sanger med budskap, og som helhet snakker vi her om et konseptalbum av typen Marvin Gayes What’s Goin’ On, men også de symfoniske souplatene på Stax på syttitallet av type Isaac Hayes, Shirley Brown, The Soul Children m.fl. På disse platene ble strykerne fra Memphis Symphony Orchestra ofte brukt og arrangøren var vanligvis Lester Snell. Han er ansvarlig for strykekvartetten som brukes her, og han har også fått med seg Jason Clark & the Tennessee Mass Choir inn i the Stax Museum for stemmepålegg. Bandets hovedinnspilling er gjort i Sound Emporium i Nashville med britiske Paul Butler som produent, leder for gruppa The Bees og med Devendra Banhart og Michael Kiwanuka på produsent-CV’en. Definitivt et mer oppdatert soulsound nå. Sea of Noise er en samtidsbeskrivelse i soulmusikalsk form og bygd opp av to hoveddeler, «Crumbling Light Posts Pt 1 & 2» med hver sin intro og med til sammen elleve låter. Albumtittelen er inspirert av et Winston Churchill-sitat fra annen verdenskrig om at England var et smuldrende fyrtårn i et bekmørkt hav. Men ifølge Janeway har vi fortsatt hodene over vann. En sang som «Burning Rome» er skrevet som et brev til Gud og framført som Sam Cooke. Intet mindre. Janeway og hans musikere løfter og inspirerer. Får oss til å tro på musikkens makt. St. Paul & the Broken Bones spiller på Cosmopolite Scene, Oslo, 19. januar.