«How Did I Ever Get This Blue?» heter «King» Solomon Hicks nye plate som er ute i disse dager. 31-åringen fra Harlem i New York fikk allerede i barndommen en innføring i afro-amerikansk musikk, alt fra soul til blues og Jimi Hendrix. Allerede som tenåring tok foreldrene ham med på mange av New Yorks jazz- og bluesklubber, og ved flere musikkskoler studerte Solomon både jazz, klassisk og Cuba-inspirert gitarspill. Ryktet om den unge gitaristen og sangeren spredde seg, og som 20-åring hadde han allerede turnert både USA, Europa og Japan. Per i dag har han vært med på fire utgivelser, og nå foreligger altså hans splitter nye «How Did I Get This Blue», ei plate som også på en måte blir en hyllest til gammelgutta. På plata finner vi derfor hans egne tolkninger av «Further on up the road», «Dimples», «Driftin’ and driftin’», «All your love», «Feels like rain» og «Memphis Tennessee». Salomon viser også soul-rock-tendenser i «I’m burnin’ up» selv om vi liker ham best når han spiller og synger ren blues eller soul der både hans stemme og gitarspill kommer tydelig fram i lydbildet. Solomon spiller for det meste på en Benedetto GA 35 gitar, et merke som mange jazzgitarister bruker på grunn av den varme og myke lyden fra pickupene.
På tross av sin unge alder har Solomon Hicks spilt med eller åpnet ballet for alle de store inkludert Bruce Springsteen, Lee Ritenour, Marcus King, John Nemeth, BB King, Beth Hart, Ringo Starr, Jeff Beck og Elvin Bishop. Det er ingen tvil om at Hicks er en «coming» artist som har mange gode år foran seg til å kanskje utvikle sin egen stil og sound. Den nye plata er ei god plate, selv om innholdet kan virke litt ujevnt. Men for all del – dette er vel verdt pengene.