Dette er kanadiske Angelique Francis tredje album siden debuten i 2018, og jeg blir imponert stort av denne energipakken, låtmaterialet og produksjonen. 14 låter (og et interlude) som er melodisk variert med spennende tekster. Dette er stort sett et familiealbum der all produksjon – låtskriving, mastering, design/foto etc – er kreditert Angelique og hennes far, Kiran Francis. Søstrene Kharincia og Kira spiller saksofon, trombone og trompet, mens Kayla Francis og søstrene korer. Farsan på trommer. Angelique spiller bass, gitar, lap steel, keyboard og munnspill. På trompet kan vi høre Ed Lister og Andrew Knox. 
Halvparten av låtene, sju stykker, går i langsomt tempo med en del mørke tekster: ”I´ve been down, down before/ They pushed my head down to the floor” (”Watch me grow”). Eller tittellåtens ”I may be down, but I´m not defeated. No, no, no, no!”. Låter med anstrøk av moll. Men sosialrealisme svart som natta i ”That gun”: ”He´s from a dark and lonely world where the sun don´t shine (x2)/ A world that´s filled of hate and violence”. En mer akustisk låt avsluttes med en dobro som spiller en vemodig frase jeg kjenner igjen, men fra hvor? Ry Cooder i filmen ”Paris, Texas”? De blir matchet av den innledende partybluesen ”Sugarcane jukejoint” med sluttordene ”That´s what I call belly rubbing music”. Lyd fra publikum, overstyrt bass, ruskete. I samme stil (men uten ”fake” live-stemning) avrundes albumet funky og sexy med ”Do that work”.
Angelique Francis synger med stor innlevelse og helt bedårende. Musikken er iderik, der blås, munnspill og komp integreres på forskjellige måter. To av bluesverdenens kanskje heteste gitarister, ”Kingfish” Ingram og Eric Gales, gjester på hver sin låt uten å stikke seg spesielt ut. En lang, fin intro i slowbluesen ”Where you been?” blir fulgt opp av kor og raspete vokal, der Angelique og koret i refrenget på ”I wanna to know” parafraserer Ray Charles & the Raylettes. Drøyt fem minutter er ”Blues heaven”. I denne låten spiller Angelique akustisk gitar og Dave Williamson spiller el-gitar.
For en familie! ”Not Defeated” kommer til å konkurrere om å bli beste bluesalbum i 2026. Hun har allerede vunnet flere priser i Canada for sine tidigere album.