Amerikaneren William «Bill» Troiani, som har gjort så godt som nordmann av seg etter snart 20 år, har samarbeidet med en haug artister i inn- og utland, som Tom Russell og Eddie Kirkland. Hans Billy T Band er nå klar med sitt album nr. fire. De to foregående har begge vunnet Spellemannsprisen for «Beste Blues-album», så det er klart vi har høye forventninger til Bill og hans «blues drenched rockin soul». Med Håkon Høye på gitar/vokal, Ian F. Johannessen på gitar og Alexander Pettersen på trommer ved siden av Bills bass og vokal finner du deg umiddelbart godt til rette. Det er som å komme tilbake på hytta og finne godstolen oppvarmet og halvliteren duggfrisk i kjøleskapet. En sjanger og grenseløs soul/ r&b/blues og funky rock som slik som mitt gamle idol Willy DeVille jakter musikken du kjenner er DIN, som i et ekteskap. Musikken som får et tomt rom til å leve, ditt hjerte og dine bevissthet til å snakke sammen, og hvor du bare tenker at jo, Gud hadde en plan allikevel. Mye av dette nye albumet er som tittelen sier «regnskapets time». Låter som handler om ensomhet, om skam, trøblete avgjørelser, om å være ensom og miste det man har hatt uten at man skjønte det før det var for sent, og om i ytterste fall å tape seg selv. Jeff Lynne i ELO må føle seg beæret over åpningen på albumet med tittelsporet og en soulvokal som på alle måter løftes til himmels av et klassisk ELO-strykerarrangement fra 1976. En nydelig start på plata, som introen til en film. Albumet har stor diversitet og slipper seg aldri ned. Klassisk soul «Shame shame», klassisk r&b fra det litt polerte i Boz Scaggs-skolen med «Sad man» til mer åpenbart svarte vibber i skolen etter Curtis Mayfield og Isaac Hayes i «Gone», leken old-school rock’n roll med fine riff på «It ain’t right» og over i en mer bluesa infisert rock’n roll ala tidlig T-Birds med «Trouble», en soul/blues-ballade som Southside Johnny ville vært stolt over på «Love is gonna get you», og litt Texas-latinsk og gitarvrengt bluesrock ala Los Lobos på «On your own». Vi bare illustrerer hvilken klasse det er i bassenget Billy T Band svømmer i. Og mest overraskende er singer songwriter-emnet «One of these days» med klare country-skills. Starter med bare akustisk gitar og sang før trommene lunter med etter et minutt, bassen kobles på et halvt minutt senere og noen elektriske gitarlicks legges som glasuren på en kake til slutt. Smakfullt! Har du ikke en hytte med en godstol som venter så har du i allefall duggfrisk øl i kjøleskapet og dette herlige albumet med Billy T Band som venter. Begge deler blant det beste livet kan gi deg!