Unna Kortehisto er et helt nytt bekjentskap fra Finland. En meget sterk soul/blues-sanger som har den tidløse følelsen av bluesangere fra 60-tallet der man på labler som Chess kunne blande elementer av soul, blues og jazz til en stemningsladet musikkform for sene kvelder på intime klubber.
Unna gjør også sine tolkninger av klassikere fra tilbake i tid, Sugar Pie DeSantos «Use what you got» som damen som samarbeidet med Etta James spilte inn for Checker i 1964. «Where can I go” som blues/jazz-artisten Marlena Shaw gjorde i 1969. Texas-legenden Lavelle White med hennes “Voodoo man”, som hun spilte inn på like legendariske Antone’s Records så sent som i 1994. Leonard Feathers (som skrev for Dinah Washington, Little Richard og Sarah Vaughan) «Would if I could». Aretha Franklins “Today I sing the blues fra 1960. “Will my man be home tonight” som Lillian Offitt gjorde i 1960, men som Freddie King døpte om til «I wonder why» i 1970 og som Koko Taylor gjorde fire år senere. «My man» som herlige Ann Peebles gjorde i 1969. Little Johnny Taylors «Part time love» fra 1963, som også nevnte Ann Peebles gjorde i 1970. Og til slutt Wes Montgomerys «In and out» fra 1964, som de engelske jazzrock-freakerne Brian Auger, Julie Driscoll & Trinity gjorde i 1967. 
Albumet åpner med «Where can I go» som ble skrevet og utgitt første gang i 1930. Senere har både Ray Charles og nevnte Marlena Shaw gjort denne. Du ser tråden i dette albumet fra finske Unna, håper jeg. Hun har fulgt sporene etter Dinah Washington, Ann Peebles. Marlena Shaw, Etta James og bluesens kvinnelige pionerer som ofte opererte på 60-tallet et sted mellom blues, R&B og jazz. Jeg er svært imponert over den følelsen av old school hun har klart å legge frem med en sjel som nesten kan settes i klasse med våre egne legender som Radka Toneff. Det er å dra den langt, men jeg vil at du skal ta poenget. Dette er klasse, det er nydelig sunget med et orkester som har den respekten for låta og sangeren og publikum som man hadde på 60-tallet, og det er mange meldinger som fremdeles gjelder i tekstene/storyene her. 
Dette gjør 60-tallet til en reise virkelig verdt å besøke, og Unna som en av de fineste sangerne Finland noen gang har fostret. Anbefales sterkt.