Et nytt bekjentskap for de fleste, som klikker inn med et live-innspilt debutalbum som har energien til en ung Hanne Boel i Vigdis Haugens stemme. Låtskriver Tom Pettersen skulle være godt kjent for mange hjemme på berget i Norge. Drammenser som hadde sitt band Tom Pettersen & Hjerteknuserne og var sentral på gitar i bandet Frosth, som kom noen år for sent på 80-tallet, men hadde mye av den prog­rocken som Jahn Teigen og Popol Vuh ble kjent for tidligere. 
Låter som «Confession» er som tungt rockete Dire Straits gjennom gitarspillet til Tom, «Here comes that man again» er litt som George Thorogood i form og uttrykk, men med elementer som du aldri har hørt med George. Andre mer roligere og balladeformede bluesrocklåter som «Caves of my mind» inneholder små elementer av artister Tom Pettersen har jobbet med på 80-tallet, fra Marius Müller til Bobbysocks. Veldig retro sound for et bluesband i dag, vil man kanskje si, men ikke så rart når man ser på reisen den nå 67 år gamle gitaristen og låtskriveren i bandet har hatt siden drammensbandene, og videre karriere for artister som Fra Lippo Lippi, Trine Rein, Tom Mathisen og Herodes Falsk. 
V&BT står for Vigdis & Blå Tråd og ble startet opp i 2016 med målet om å spille på små lokale scener med egne låter. Det er blues som kunne vært en del av Hanne Boels tidlige karriere, uferdig men fin, og bluesrock og pop-elementer som er veldig retro 80-tall og veldig norsk, uten å si noe negativt om det. Marius Müllers ånd hviler på en måte over tilnærmingen til rockeriffete bluesrock på noen av låtene, og det er en «homage» til veteranen Tom Pettersen etter så mange år. At de avslutter med sin eneste coverlåt med en følsom versjon av «House of the rising sun», tradlåta som The Animals udødeliggjorde, setter noe av karakteren og tiden dette bandet kommer fra. 
Jeg kan ikke helt anbefale dette albumet, men det er en god følelse over både band og fremføringer her som langt overgår låtmaterialet. Gitarsoloen Tom Pettersen gjør på siste låt, og det gitararbeidet han legger ned på dette albumet, står det virkelig mye respekt av.