Tenk deg strykerarrangement­ene til det mektige og mørke rockebandet Tindersticks kledt rundt vår store poet og livs-erfarne rockeforteller Levi Henriksen og hans erfarne band Babylon Badlands. Det høres mektig og trollbindende ut, ikke sant? Og - det er akkurat det dette er. Et liveopptak som har noe mindre lengde enn et vanlig album, men som føles som et teaterstykke av et melankolsk og fortellersk album av de sjeldne. 
Hodene på Levi og bandet er mer bøyd til jord enn noen gang før. Dette er musikk som søker rett til sjelen på et levende menneske, og man bøyer hodet slik som bandet og løftes av et strykerorkester som kler Levi Henriksen og hans tekster så til de grader. Dette stykket er som en liten bok med fortellinger, tonesatt i en mollstemt poesi like evig og tidløst som himmelens porter og fremført av et rocke-ensemble som aldri har føltes bedre enn i dette lille øyeblikket her.
24 minutter og fem sanger der den lengste er «Marianne i moll» som åpner albumet med over seks minutter. At dette er spilt inn live med umiddelbarhetens uttrykk er en nøkkel til at Aldri Var November Så Lys føles så tidløst og perfekt. Med en akustisk lydkvalitet som ville fått selv Kari Bremnes til å applaudere er det ingen tvil om at de som har vært på jobb som lydteknikere får en ekstra takk. Slik skal et live­opptak låte.
Med låter som den lengt­ende «Alle mine døde», som vil treffe gamle CC Cowboys fans hardt, og duetten mellom Levi og Ingeborg Onstad på «Aldri var november så lys» er dette en plateutgivelse du skal sikre deg. Forbeholdt til de lune kveldene når følelser, tanker, ettertanke og lengsler hentes frem i musikk som føles tidløs. Alt fra coverdesign til opplevelsen av lyd, musikk og Levis tekster og stemme er perfekt på et album som vil finne deg på mer enn en måte. 
Jeg skriver sjelden «anbefales» på slutten av en anmeldelse lenger, men her: Anbefales!