I over hundre år har det versert rykter og spekulasjoner om hvorvidt Ludwig van Beethoven, en av tidenes aller største komponister, hadde afrikansk blod i årene. Han blir ofte beskrevet som svært mørk i huden, med svart stritt hår, og et ansikt som kunne tyde på slikt slektskap. Så seint som i 2021 prøvde forskere å få tillatelse til å undersøke levninger for å se om det var mulig å finne DNA-bevis, men søknaden ble avvist. Beethoven-slekta var opprinnelig fra Belgia, et område med mange inn­byggere av nordafrikansk avstamning, men ryktene har aldri latt seg bekrefte eller avkrefte. Uansett åpner dette for interessante perspektiver, og musikken hans er og blir sjølsagt genial uavhengig av eventuelle etniske variasjoner. 
Derfor er det umåtelig spennende når Jon Batiste, aleine ved flygelet, dykker djupt ned i Beethoven-materien med umiskjennelig afroamerikansk New Orleans-tilnærming og ­endevender klassikere som ‘Für Elise’, Måneskinnssonaten, Waldsteinsonaten, Femte Symfoni, Ode til gleden og Sjuende Symfoni på måter som ville fått legender som James Booker til å rotere i grava av pur, uforfalska stolthet. Det blir spekulasjon, men kanskje Ludwig sjøl også hadde fått kick av dette? Det er milevis unna billige gimmicker og kvasivirtuositet; her snakker vi om en totalt respektfylt blues-hyllest til en av musikkens hjørnesteinskomponister. En femten minutter lang improvisasjon over ‘Elise’ er case-in-point; helt uendelig vakkert spilt, og med hele følelsesregistret i full sving. Batiste, nå 38 år gammel, har ei kred-rekke av dimensjoner som soloartist, bandleder på «prime time» tv, og medlem av ymse band og konstellasjoner. Denne skiva er et sjumilssteg framover på en allerede imponerende karriereveg. 
Fantastisk, rett og slett. Han kommer til Oslo med dette programmet i juni, – just saying.