Greasy Gravy har gradvis vokst fra å være et bluesband til å ta steget for fullt inn i klassisk 60-tallssoul av den typen som ble introdusert her til lands i Njårdhallen i april 1967 med Stax/Volt Revue og Booker T & The MG’s, Otis Redding og Sam & Dave i spissen. Femtiårsjubileum i år altså. Souleksperten Tommy Søvik som har skrevet liner notes til foreliggende eminente Greasy Gravy-album, trekker de lange linjene fra Njårdhallen-konserten og sier langt på vei at grunnlaget for det norske musikkpublikummets sans for Memphis-soul ble skapt den gangen, og dermed også forståelsen for sammenhengen mellom blues og soul. Greasy Gravy gjør det med stil og eleganse, innlevelse og profesjonalitet. De kan sammenlignes med det Robert Cray Band gjorde på åttitallet da de spilte inn flere plater sammen med Memphis Horns, som de også turnerte med. To blåsere, Kasper Værnes (tenorsaksofon) og Tom Erik Antonsen (trompet), er i Greasy Gravy svaret på Andrew Love (saks) og Wayne Jackson (trompet) i Memphis Horns (opprinnelig var de en blåserrekke på seks mann). Tom Holmlund synger behersket og sjelfullt foran kompet til Rune Endal (bass) og Alexander Pettersen (trommer), med riff og utfyllinger fra Espen Liland på gitar og Magnus Østvang på keyboards. Her er det også fullt trøkk med korister, men soundet er tett og groovy. På to låter nær er repertoaret egenkomponert, og med sjangerriktig veksling mellom up-tempo danserytmer og ømme og sødmefylte ballader. Åpningssporet «Tell It To My Heart» har en sår deep soul-tone i vokalen som kan minne om nylig avdøde Sven Zetterberg som i årevis turnerte i Skandinavia og beveget seg ubesværet mellom Chicagoblues og soulen til James Carr, Little Milton og O.V. Wright. Noen må føre denne arven videre. Greasy Gravy gjør det, og med en strålende coverversjon av Rufus Thomas’ «The Memphis Train» viser de at de mener alvor. Plata er velprodusert av Kim Bergseth.