Thom Hell søker hele tiden etter nye harmonier og nye instrumenteringer på jakt etter det perfekte moderne singer/songwriter-popalbumet. «Happy Rabbit» er således åpenbart en reise i pophistorien samtidig som det er såpass spennende arrangert at du flere ganger stopper opp og tenker: Oj, det har jeg ikke hørt før. Innen låtskriverkunst er dette nye albumet (dobbeltalbum i vinylutgaven) en spennende reise mellom det klassiske innen pophistorie, det melankolske som alltid har heftet ved Thom og det litt eksperimentelle og dype. Til å være et popalbum har det ganske mange dobbeltbunner og sofistikerte harmonier og små geniale detaljer som det må ha vært omfattende og tidkrevende å produsere. Litt som Beach Boys-albumet «Pet sounds» på mange måter. Selv om referansene oser av enkelte av låtene. The Beach Boys på «Blues in A» og tittelsporet og egentlig litt «all over the place», Supergrass på «Leave me to die», Gene Clark på nydelige «Famous», ELO som nikker til Grandaddy på «In the night», og den lange psykedeliske polekspedisjonen av en sistelåt som dekker hele side 4 på LP-utgaven kalt «The voyage home» som har elementer av både Howe Gelb og Smog. «Happy Rabbit» er kanskje beskrivende for den lykkefølelsen det må være å rote i kommodeskuffen til slike storheter og fortsatt være seg selv nok. Thom Hell bruker det han liker og tilsetter noen ingredienser av sitt sørlandske, litt innadvendte men sofistikerte, temperament som gjør det til noe eget og til Thom Hell. En plate det tar tid å komme ordentlig inn i, men som er verdt det. Jeg har sett anmeldere som synes han skulle kuttet ned på antall låter og konsentrert det beste i stedet, men det synes jeg blir helt feil. Da ville ikke Thom Hell vært Thom Hell lenger om det ikke kunne være plass til låter som det snodige avslutningsnummeret «The voyage home». Anbefales!