Flisby’n Bluesfest – trivelig helg på Folkets Hus
Det var godt med folk rundt bordene i de trivelige lokalene i Storgata da Bluesnews ankom fredag kveld. Ordføreren i Lillestrøm, Kjartan Berland, sto for åpningen festivalen, og han hadde mange godord å si om hvor viktig Skedsmo Bluesklubb er for Lillestrøm by og Lillestrøm kommune. Lederen i klubben, Trine Nilsen, tok imot blomster fra kommunen på vegne av bluesklubben. Trine var også konferansier og introduserte bandene fra scena begge kveldene.
Ordfører Kjartan Berland og klubbleder Trine Nilsen. Under: Smokestack var første band ut fredag. (Foto: Geir Hareide Andersen).
Bandet Smokestack var først ut, et band som har utspring fra universitetsstudiet på Notodden. De fem unge musikerne viste stor entusiasme og leverte et energisk sett som tydelig ble satt pris på av publikum. Bandet er frontet av tre gitarister, og to av dem sto fram som gode sangere. Spesielt la vi merke til vokalen til Eskil Boyesen Molde (sønn av Notoddenmusikeren Runar Boyesen). Publikum trampeklappet fram et ekstranummer før bandet fikk lov til å forlate scena.
Det var mange som ventet på Mike Andersen og hans danske band. Vi snakket med folk i salen som hadde reist langt for å høre den sjarmerende artisten. Mike kunne selv fortelle fra scena at han hadde et helt spesielt forhold til Skedsmo Bluesklubb og Lillestrøm. De første bluesklubbkonsertene i Norge gjorde han nettopp på Kulturpuben på Lillestrøm, jobber som førte til kontakt med andre bluesklubber i landet. Mike fortalte at det var ti år siden hans første besøk på Kulturpuben, og at han nå var tilbake med nøyaktig det samme bandet.
Som alltid fikk vi oppleve en svært velspilt og dynamisk konsert med de strålende musikerne. Her er det kvalitet fra øverste hylle i hele besetningen, og det hele toppes av Mikes gode scenetekke, gitarspill og varme og sjelfulle stemme. Vi fikk høre flere låter som kommer på hans neste album, det tiende. Stilmessig ligger konsertrepertoaret i det man kan kalle soulrock, men Mike viste også at han absolutt kan spille bluesgitar da han dro fram en av sine eldre blueslåter. Vi fikk med oss at låten «Raise your hand» med den visuelle teksten engasjerte publikum litt ekstra. Dessverre ble den suverene og dynamiske konserten tidvis hemmet av høylytt prat i salen.
Over: Mike Andersen. Under: Muddy What?. (Foto: Geir Hareide Andersen).
Det tyske bandet Muddy What? med søskenparet Ina og Fabian Spang er i ferd med å få seg et navn her til lands. De hadde også sin aller første norske jobb hos Skedsmo Bluesklubb, og gjensynet denne kvelden ble en suksess. Det er mange som setter pris på stemningen de skaper med sin rufsete variant av bluesen. På Lillestrøm stilte de med Micke Johanson som trommevikar, og paret i front vekslet på med to gitarer, mandolin og akustiske instrumenter.
Det var stor stemning og mange som danset under konserten som ble toppet med at søskenparet vandret rundt i salen. Stemningen ble ikke noe dårligere da Eric Slim Zahl & The South West Swingers var i gang med sitt sett som siste band ut fredag kveld. Eric var i storslag der han «duellerte» med den fantastiske polske boogie woogie-pianisten Bart Szopinski, kjørte sine rocka låter, presenterte sine små sceneshow og ikke minst serverte sine soloer på og ved bordene ute i salen. Det blir alltid underholdning når Slim Zahl er på besøk.
Til sammen ble det en veldig trivelig fredagskveld på Folkets Hus.
Bart Szopinski og Eric Slim Zahl. (Foto: Geir Hareide Andersen).
Lørdag startet musikken allerede på Kulturpuben på ettermiddagen med det svenske 70-taltsinspirerte bluesrockbandet Ebba Bergqvist & The Flat Tires. Ebba ble tildelt Junior Blues Prize av Åmåls Bluesfest i 2023.
På kvelden spilte fire band, Tobias Ruud med venner, Ronny Aagren, Blues Caravan og Shaggy Dogs. Unge Tobias Ruud og hans trio spilte fine versjoner av «I Saw Her Standing There» (Beatles), «Superstition» (Stevie Wonder), «Purple Rain» (Prince), «Cocaine «(JJ Cale), «Pretty Woman» (Roy Orbison) og «Johnny B Goode». Da de spilte Little Wing av Jimi Hendrix løsnet det virkelig, og folk reiste seg. Bandet avsluttet med en instrumental der alle tre fikk vist seg fram på instrumentene sine. Tobias er en dyktig gitarist, og jeg ser frem til å høre mer fra ham med egne låter.
Over: Tobias Ruud. Under: Ronny Aagren. (Foto: Geir Hareide Andersen).
Jeg hadde hørt veldig positive ting om Ronny Aagren, og han innfridde alle forventninger! Vi fikk en fin blanding av soul, americana, gospel og blues. De åpnet med den dansbare «Don´t Tell Me What To Do». Ronny var dyktig på slide på «Let´s Have Some Fun». Bandet besto av Ole-Christian Rydland på trommer, Roar Paulsberg på bass og Alexander Andre Johnsen på keyboards. Dansegulvet ble fylt opp av dansende mennesker.
Mange av oss hadde sett fram til Blues Caravan 2024, turneprosjektet som hvert år sendes ut på veien av tyske Ruf Records. Besetningen består i år av Katarina Pejak, Eric Johanson og Alastair Greene backet av to tyske musikere på bass og trommer. Katarina Pejak fra Serbia spilte keyboard og sang. Vi fikk høre fine låter i en blanding av blues, country, jazz og rock'n'roll. «Jeremy's Boat» og «Excuses» gjorde inntrykk. Etter Katarina var det tid for gitarblues. Eric Johanson er en ung bluesrockartist fra Louisiana. Han er en drivende gitarist som faktisk har familie fra Norge! Faren og besteforeldrene hans kommer fra Drammen, og de endret skrivemåten fra Johansen til Johanson en gang i tiden. Dette var første gang Eric var i Norge. Den amerikanske bluesrocksangeren og gitaristen Alastair Greene kjørte i samme spor som Eric Johanson. Det er betegnende at tittelen på hans siste album er «Standing out loud». Vi ble servert lange jam’er med gitarduell mellom de to, og en god versjon av Dr. Johns «I Walk on Guilded Splinters». På Robert Johnsons «Come On in My Kitchen» sang alle tre i front.
Over: Gitaristene Eric Johanson og Alastair Greene i Ruf Blues Caravan. (Foto: Geir Hareide Andersen).
Siste band på scena var det franske femmannsbandet Shaggy Dogs, som tidligere på dagen hadde spilt på Elvebyen Bluesklubb i Drammen. De kaller musikken sin «Fiesta Blues´n´Roll», og det var swingende festmusikk fra første til siste tone. Det var vanskelig å sitte stille, og dansegulvet ble fullt av folk. Sangeren og munnspilleren Pascal Redondo forlot scenen og gikk ut i salen ved et par anledninger. Høydepunkter var «Money Honey», «I´m a Hog» og «Lee´s the Man», sistnevnte en hyllest til avdøde Lee Brilleaux i Dr Feelgood. På slutten av «The Walk» inviterte Pascal alle besøkende på Folkets Hus opp på scenen. Hvilken stemning det ble! En bedre avslutning på Flisby’n Bluesfest kunne man ikke fått.
Franske Shaggy Dogs inviterte publikum opp på scena på slutten av showet. (Foto: Geir Hareide Andersen).
(Tekst fredag: Rune Endal – Lørdag: Arne Swedin).