Vellykket festival i Åmål

Det ble en svært vellykket festival i Åmål helga 11. til 14. juli med et rikt utvalg av artister. Godt vær var det også. Blant høydepunktene var Roffe Wikström og Robert Finley (bildet).

Vellykket festival i Åmål
Robert Finley i Åmål.

«Opening Blues» torsdag i Kulturmagasinet startet med Low Down Saints i toppform med nytt medlem Gustav Almstedt på drivende munnspill. Veteran Hot Dog Taylor tok over showet med sikker hånd, etterfulgt av energiske Bluetonics med flott gitaropptreden av Filip Karlström. Dagen etter rocket Fredrik & Puritanerna skikkelig på samme scene, og med gjesteartisten Roffe Wikström på to låter ble det også litt god blues. Til slutt, i denne kirken med sin gode akustikk, kunne vi nyte en musikalsk buffet med blues/folk/country med Bert Deivert & Copperhead Run. Berts mandolinspill var en sann fryd å høre, og samspillet i bandet var perfekt.

Fredrik & Puritanerna med Roffe Wikström. (Foto: Tony Berg).

Streetbluesen inkluderte tre akter: Duoen Moa Blücher & Martin Forsmoo fremførte blues og soul, det norske Geir Westby Band trakk mange med sin bluesrock, og sist, men ikke minst, Helsingborg-boeren Homesick Mac – hvilket dyktig håndverk på de forskjellige gitarene!
I Kulturhuset var det en utstilling kalt «Blues photos: Women in blues», et samarbeid mellom de norske sangerne Rita Engedalen og Margit Bakken og fotografen Tony Berg. Utmerkede bilder av både amerikanske og svenske sangere.

The Blue Benders (Foto: Tony Berg).

Først ut på fredagskveldens Arena Blues var ungdomsbandet Blue Benders, som har kommet sterkt de siste årene; blant annet ble de nummer to i EBC 2023! Det var et øs uten like, med ustoppelig utladning, hard bluesrock med få hvilepunkter. Edvin Öström hadde karismaen til en ekte gitarhelt og sangeren Samson Mirro gjorde det også skarpt. Dessverre var lydnivået for høyt. Karin Rudefält & Doctor Blues, som fulgte etter, hadde en litt roligere lyd og spilte mer ren blues.
Kveldens høydepunkt var Roffe Wikström, backet av et virkelig flott band der både piano og orgel bidro til et storslått lydbilde. Roffe var tydelig inspirert av bandets innsats, og «ga jernet» i en rekke perler fra sin innholdsrike skatt av låter. Et stort publikum hadde strømmet til, og klassikere som «Jag ska leva som en luffare» og «Vi ska bygge opp en kirke» vakte spesielt jubel.

Gráinne Duffy og Paul Sherry (Foto: Tony Berg).

Irske Gráinne Duffy tok over med et intenst show i bluesrockens ånd, ispedd soulballader. Deretter kom velsmurte, litt stemningsfulle The Black Sorrows fra Australia, som holdt høy standard – også de med mye bluesrock på repertoaret.
Med Marino Valle Band ble det mye R&B og soul. Marino, med sin kraftfulle stemme, mottok i år den velfortjente Åmål artistprisen.

Marino Valle mottok Åmål Bluesfests artistpris. (Foto: Tony Berg).

Lørdagen startet med en god og hyggelig konsert av danske Fried Okra på Kulturmagasinet. Trioen består av Thomas Crawfurd på trommer, Anders Wallin på bass, og sanger og gitarist Morten Lund. Bandet låt veldig «tight», og borte var de lange gitarsoloene. De spilte noen egne bluesnumre fra det forrige albumet, og de blir bare bedre og bedre.
Moonlight Riders spilte også, og de ble tildelt Åmåls Junior Blues-pris for 2024 (Bildet under. Foto Tony Berg).

Virginia & The Skybenders åpnet lørdagskvelden med et fargerikt show. Bandet inkluderte mange unge musikere, inkludert Majse som håndterte mange instrumenter, og Branko Bergstrand på munnspill.

Ladies in the Blues samt Kat Riggins spilte lørdag kveld. Disse artistene kom imidlertid bedre til sin rett på søndagens konserter i Gamla kyrkan.

Det store publikummet hadde forventninger til Canned Heat. De spilte blant annet sine hits «On the Road Again» og «Going up the Country». Men det tok aldri av for Canned Heat, i stedet ble det en ganske statisk konsert. Publikum virket imidlertid fornøyd, mange danset og det var høy stemning.

Rick Reed i Cannet Heat. (Foto: Tony Berg).

Robert Finley er en 70 år gammel legende fra Louisiana som platedebuterte i 2016 med albumet Age Don't Mean a Thing. En tittel som passer Robert Finley, som sammen med det kompetente bandet bød på et variert show med rolige numre og heftige swinglåter. Robert Finley synger bra, og datteren Christy Johnson har en flott stemme. Finleys anekdoter fra bestefaren om Sørstatene på 1950-tallet var tankevekkende.

Bluesfesten ble avsluttet som vanlig på Kulturmagasinet med Damer i Blues og Kat Riggins som ga publikum kraftfulle og gode opptredener. Rita Engdahlen og Margit Bakken er dyktige sangere og gitarister som bød på et fint show med åndelige fortegn. De turnerer også mye i for eksempel USA, og vi kan glede oss over at de ofte spiller i Sverige.

Over: Damer i Blues med band. Under: Kat Riggins. (Foto: Tony Berg).

Kat Riggins og hennes Blues Revival Moment står for en fornyelse av bluesen. Kat er en fremragende sanger som behersker soul, blues og gospel og har med seg en kvartett som gir alt. Det tente til i løpet showet, og publikum hadde vanskelig for å sitte stille. Bandet avsluttet med en storslått versjon av Dylans «Blowin' In The Wind». Kat Riggins fortalte oss at det var første gang hun spilte i Sverige, men suksessen på Åmåls Bluesfest vil ganske sikkert endre på dette.

Tekst: Birgitta Larsson skrev om torsdag og fredag. Dan Jansson skrev om lørdag og søndag.

Over: Wilmer Ilonen mottok Junior Blues Prize. Under: Deltakere på årets Blues School Jam. (Foto: Tony Berg).