Alligator antyder at Toronzo Cannon er først i rekka til å overta som Chicagos ambassadør hvis Buddy Guy skulle pensjonere seg. Det kan vel diskuteres, men han serverer moderne Chicagoblues produsert sammen med Bruce Iglauer. Det vil si at det ikke er noe lydmessige overraskelser her. 
Cannon begynte å spille gitar som 22-åring og var først innom reggae. Siden ble det blues i band sammen med folk som Tommy McCracken, Wayne Baker Brooks, L.V. Banks og Joanna Connor. Solokarrieren har ført til en rekke album, med de tre siste på Alligator. Han har gode intensjoner med sosialt engasjerte tekster, men musikken og lydbildet fremstår lite variert selv om han putter inn litt funk, litt gospel og til og med en shuffle som «Something To Do Man» som låter bare hard. «Message To My Daughter” låter mykere i litt Shaft/Isaac Hayes-stil, nesten så en venter at Barry White skal komme inn. «Guilty» følger også opp i samme stilen. Absolutt et forsonende trekk blant de mer standard bluesklisjeene. Det er tilbake til mer standard rocka blues med den humoristiske tittelen «Got Me By The Short Hairs». 
Det er selvfølgelig snakk om smak, men jeg synes alt for mye blir for tungt og sterilt.