Canned Heat with John Lee Hooker, Carnegie Hall 1971. 15. april 1971 hadde det snaut seks måneder siden Alan Wilson var funnet død. Canned Heat hadde mistet en gitarist og en av grunnleggerne av bandet. Samtidig hadde bandet på den tiden spilt de fleste store festivalene og konsertstedene i USA og var mer enn noen gang opptatt av å holde ting gående. Hooker hadde de blitt kjent med noen år tidligere på flyplassen i Portland. Fito de la Parra forteller hvor satt ut de ble da Hooker faktisk visste hvem de var. Det første han sa var: ”I Like How You Boys Boogie”. Sommeren 1970 ble endelig smått legendariske ”Hooker’n’Heat” realisert, så det var et godt fundamentert vennskap da Hooker dukker opp på scenen i Carnegie Hall. Da er vi blitt tilgodesett med et par låter der Bob Hite er i klassisk bæljemodus. Så gjør Hooker sin entré, konserten vokser, bandet vokser og gåsehuden melder seg. Brått er dette en kveld for historiebøkene. ”Hey Babe” gjøres monstrøst bra før Hooker inviterer Hite med på ”Shake’n’Boogie” - der såvel Hite som bandet får kjørt seg i et intenst kjør på 19 minutter og 52 sekunder, og når den ender blir du nesten lei deg. Trøsten er en ”Back Door Man” på nesten ni minutter, der Hite gjerne vil vise oss at han har lært ett og annet av Hooker. Et ørlite antiklimaks blir det uansett, men sammenligningen er og blir historisk urettferdig. En halvtime med noe av den hardeste bluesboogien du har hørt gjør dette under enhver omstendighet til et nødvendig kjøp. Og Hooker tar seg en tur ut igjen til og med for å gjøre ”Tease Me Baby” - trenger du mer?