Bluespoetisk kunst fra en brun bar i Stavanger. Reidar Larsen har vært en spydspiss i norsk blues siden lenge før Bjørn Berge dundret inn og rasket med seg de første Spellemannsprisene som ble gitt i klassen for blues tidlig på 2000-tallet. Sammen med Hungry John og Knut Reiersrud en veteran som skal behandles med respekt og ydmykhet, slik som seg hør og bør med de som gikk foran. Uansett hva de gikk foran i.
I 2020 fylte Reidar 65 år samtidig som han feiret 50 år som artist. Det planlagte jubelåret forsvant for det meste i covid-tåka. Selv om anledninger bød seg året etter på Nidaros Blues i Trondheim, Notodden Blues Festival, Blues in Hell i Stjør­dal og rundt langs de veier i Norge som åpnet seg for mannen som er en av dem som kjenner veiene best.
Det er ikke verdens mest spektakulære ­tittel på dette første albumet fra Reidar Larsen på nesten 10 år. Fortsatt med hjemmelaget Arne R. Skage på gitarer, Roald Brekke på bass og Atle Helland Strøm på slagverk. Tilblivelsen har vært kranglete også på grunn av alvorlig sykdom, men både Joe Rusi, Jostein Forsberg fra Spoonful Of Blues og Jolly Jumper og Big Moe har trådt til med bidrag i studio på dette svært så levende og spontanfølte albumet med tekster på norsk. Og apropos tekster så har Øystein Sunde bidratt til to av dem. Åpnings­låta “Lorden av store vyer” har de skrevet sammen, et klart høydepunkt på albumet. Mens “Første buss til by’n” (som her kommer på Stavangerdialekt som “Fysste buss te byen”) er en gammel Øystein Sunde-låt som han aldri har spilt inn selv.
Det er det jordnære, ikke-polerte, live-følte, den røffe og av og til sjarmerende sviktende vokalen, og det rå uttrykket fra bandet her som virkelig gjør “10 Sanger” levende og verdt å skaffe seg for alle som har vært med på hele reisen i norsk blues siden slutten av 70­-tallet. At Reidar Larsens mest stavangerske plate har blitt så fullblods er takket være den ujålete formen den har fått. Albumet føles som det er spilt inn live, kanskje med unntak av påleggene med blåsere. Men for alt jeg vet er dette “first take” rett i boks med alle musikerne samlet i studio. 
Låter som “Ærast den som ærast bør” og “Langsomme øyeblikk” er nydelige øyeblikk, og hans versjon av tittellåten til Disney-filmen Prinsessen og Frosken med Randy Newmans “Nere i New Orleans” helt til slutt føles som en hyllest til hans musikalske røtter, noe som er helt på sin plass og runder perfekt av. Et underholdende comeback av Reidar Larsen.