Gitaristen, sangeren, låtskriveren og produsenten Mike Zito er en av de som kan smykke seg med tittelen “Norgesvenn”. Han har jevnlig vært å se i landet, enten som soloartist, som en del av Royal Southern Brotherhood med bl.a. Cyril Neville og Devon Allman, eller som siste gang med Albert Castiglia i Blood Brothers. “Life Is Hard” er hans 19. soloalbum, og han har også gitt ut fire album med The Wheel. 
Temaet i tittellåta dreier seg om at livet kan være en oppoverbakke hele veien, og så dør du. I Zitos tilfelle knyttes dette til kona som døde av kreft i fjor sommer. Låten er skrevet av Fred James og ble gjort kjent av Johnny Winter i 1991. Mike Zito selv har en fortid med alkoholproblemer, som han kom ut av for 20 år siden. Etter at kona gikk bort sitter han nå alene igjen med fem barn. Han føler vel derfor at han vil “Have A Talk With God”, opprinnelig en låt av Stevie Wonder, fremført her som litt tilbakelent funk. “Forever My Love” er den store soulballaden på albumet, en låt han skrev til kona mens hun fremdeles levde. Det er kanskje derfor den neste heter “No One To Talk To”, den har en spretten start og er en låt som svinger. “Dying To Do Wrong” er mer dvelende, ført i pennen av ­Tinsley Ellis, mens i “These Eyes” er vi igjen tilbake i soulland med strykere i bakgrunnen. “Darkness” høres ­akkurat like mørk ut som tittelen tilsier. I “Nobody Moves Me Like You Do”, skrevet av Walter Trout, legger han inn noen store gitarriff i bakgrunnen, mens Reverend Gary Davis sin “Death Have No Mercy” banker inn budskapet a cappella før musikken sniker seg inn halvveis i låta. En dramatisk avslutning. 
Det er ikke tvil om at tema­ene i sangene er personlig. Det er heller ingen tvil om at livet til Mike Zito har hatt store opp- og nedturer. Uansett er dette et veldig variert album med flere låter som skiller seg ut fra den jevne bluesrock-hopen. ­Albumet er produsert i kjent stil av Joe Bonamassa og Josh Smith.