Arne Skage har absorbert så mye av musikkulturen i New Orleans og spilt så mye der at han har blitt en del av den. På coveret til Rootwork opplyser han at et av nummerne, Clifton Cheniers «I Yi Yi», var på en lokalt utgitt LP han fikk av Sonny Landreth i 1991. Slidemester Landreth var i sin ungdom gitaristen til Chenier. Jeg ville ikke nevnt dette om det ikke var fordi jeg var sikker på at Landreth spiller på plata. Men det er Skage. Så djevelsk bra er han på slidegitar. 
Albumet er spilt inn dels i New Orleans, dels i Norge. Det norske bandet kan sine saker med Svein Eivind Stakkeland på Hammond B3 og koring, pluss New Orleans-professor Dr Bekken på piano og den ­korende rytmeseksjonen med Øyvind Grong, bass og Stein Inge Brækhus, trommer. Sammen med utøvere av New Orleans-funk og en cajun-fiiddler blir det Hot Louisiana sauce.
Karnevalsangen «Tootie Ma» med tekst på kreolsk patois og arrangert av Skage, åpner ballet med fullt trøkk fra forsangeren og perkusjonisten Big Chief Juan Pardo fra Mardi Gras-indianerne The Golden Comanches. Gjallende forsterkninger blir levert av tre blåsere fra Grammy-­vinnende The New Orleans Night Crawlers. Innertier.
Låtskriveren, sangeren og instrumentalisten Leslie Smith er datteren til den berømte New Orleans-foto­grafen Michael P. Smith som dokumenterte New Orleans Jazz & Heritage Festival helt fra starten i 1970. Leslie vokste nær sagt opp med festivalen. Hun er unik og albumet har tre låter signert henne.  «Thalulah» er en melankolsk vignett av en sangfortelling som kunne vært skrevet av Lowell George. En anelse Little Feat-groove her med John «Papa» Gross (spilt med Anders Osborne etc.) på Hammond B-3, René Coman på bass (Iguanas, Alex Chilton etc.) og Doug Beloté, trommer (Robben Ford, Tedeschi/Trucks etc.)
Den drivende shufflebluesen “Keeping the Blues Alive”, skrevet sammen med Tim Scott McConnell alias Ledfoot har samme komp som «Thalulah» og høres ut som en klar live-favoritt. Begeistret koring fra Inge Svege (Radiofantomene) og Pål Angelskår (Minor Majority). «Nothing’s Made to Last» og «See You Down the Road» er skrevet sammen med Tom Roger Aadland. Førstnevnte med inspirasjon fra NOLA uptowns nattlige lydlandskap og inspirasjon fra Chris Whitleys debut­album. Sistnevnte av Neville Brothers’ Brother’s Keeper. I denne sammen­hengen kommer blåserne fra Flekke­fjord-bandet Mr. Jones og teller Arne Skage senior på trompet. 
På second line-funk-instru­mentalen “Comeback on the way back” er det sene natte­timer på Maple Leaf med innlagte klipp av snøvlende dialoger om ekstra­runde til Nolas bruneste dive bar. ­Festen fortsetter med Skage/Smith-sangen «Viola Lee» som muligens har skjulte forbindelser til det Grateful Dead-approprierte jugbandnummeret «Viola Lee Blues». Iallfall er det ytterst dansbar 60-talls New Orleans-groove á la Earl King og Lee Dorsey i glidende overgang til den omtalte Chenier-klassikeren der Jonno Frishberg fra gruppa Mamou og Michael Doucets Cajun Brew får stemningen i taket på både fele og trekkspill. 
Men når festen er over avsluttes albumet med Leslie Smiths egen ­livskloke «Word to the Wise» fra hennes album How Life Works. Lavmælt og nennsomt framført av Skage på sang og gitar og rytme­seksjonen med Øyvnd Grong og Stein Inge Brækhus. 
Og utsøkt coverdesign ved Rune Mortensen.