Vito er vel mest kjent for sin rolle i Fleetwood Mac i årene 1987 til 1991. I 2008 slo han seg igjen sammen med Mick Fleetwood i hans bluesband, bandet som i 2010 fikk med seg en Grammy for albumet Blue Again. Vitos gitar og slide har også vært å høre på platene til kjente artister som Bob Seger, Bonnie Raitt, John Mayall, Albert Collins, John Prine, m.fl.. Vito har gitt ut en rekke soloalbum siden 1992, men Cadillac Man er det første siden Soulshaker, som kom i 2019. 
Her har han skrevet alle låtene selv bortsett fra “Just ­Another Day” som originalt kom med Sam Cooke and the Soul Stirrers. Han åpner i stødig shufflestil med “Love Crazy Baby”, som han krydrer med elegant slide. “It’s Two A.M.” fikk han en W.C. Handy Award for i 2001, den gangen fremført av Shemeika Copeland. Tittellåta “Cadillac Man” er en stødig rocker, mens “Little Sheba” og “Bo In Paradise” utforsker mer eksotiske rytmer. “Gone Like A Cool Breeze” kunne vært en låt fra Wynonie Harris på femtitallet, mens “Crying At Midnight” låter akkurat som grining ved midnatt. Sam Cookes “Just Another Day” duver behagelig avgårde, og “Sliding Into Blue” er en rolig instrumental. Det er noen låter til, men de er ikke spesielt originale. 
Rick Vito er en dyktig gitarist og helt grei vokalist, men en del av låtene blir litt ordinære. Vito og hans medmusikanter gjør en profesjonell jobb, men ingen sigar denne gangen.