Bluesgitaristen og sangeren Gary Clark Jr. fra Austin, Texas har rukket å bli 33 og har ikke ligget på latsiden etter at han ble oppdaget på Eric Claptons Crossroad-konsert for noen år siden. Han spiller stort sett egenkomponerte låter og viser gjennom dem at han har tilegnet seg store deler av hele bluestradisjonen, samtidig gjør han på en sjangeroverskridenede måte bluesen til en del av funk, hip-hop og svart pop, moderne R’n’B . Han gjør mye av det samme som Shuggie Otis gjorde på 70-tallet. I tillegg til studioalbumene har han også en serie live-plater, som plasserer ham i den amerikanske jam band-kategorien. Låtene på foreliggende album er tatt fra forskjellige livesammenhenger, men til sammen tilsvarer de noenlunde konserten han holdt på Parkteatret i Oslo for et par år siden. Samme bandformat, fire mann. King Zapata på gitar sammen med Clark Jr. Johnny Bradley på bass og Johnny Radelat, trommer. Her er hans episke glansnummer, «Bright Lights», men låter som «Grinder», «The Healing» og «When My Train Pulls In» viser formatet hans. Dette er et organisk band som lar låtene folde seg ut. Clark jr. greier å spille Hendrix-licks uten at vi tenker at dette er for å vise seg fram. Tonen er rundere enn hos Hendrix og Stevie Ray Vaughan, samtidig funky, lyrisk og futurististisk. Den unge svarte soulsangeren Leon Bridges gjester på det forrykende «Shake», og her er også to framføringer av Jimmy Reeds «Honest I Do» og Elmore James’ «My baby’s Gone». Slidegitarlyden kommer fra bluesens dypeste delta. Anbefalt.