Dette er som juleaften, 17. mai og et godt betalt konfirmasjonsselskap på en gang. Å få tilbake JJ Grey & Mofro etter nesten ni år med ny plate, det er rett og slett så stort at det er beordret salutt fra Akershus festning.
Dette er sørstatsmusikken mange har satt svært høyt siden JJ Grey og hans band begynte å gi ut plater rett etter årtusenskiftet. Hans unike miks av alt du finner i sørstatene og i Florida der han og bandet kommer fra, blues, soul, swamp rock, funk, sørstats-americana og sørstatsrock får et lite anstrøk av klassisk musikk også på hans nye album. Der dukker Budapest Symfoniorkester opp. Det blir ikke flottere enn dette, mine damer og herrer, tapere og vinnere, ulykke­lige og lykkelige, stive stokker og danseglade, åpne og lukkede, troende og ikke-troende. Dette er musikken som får deg hjem og i havn. Det går ett tog i år, det heter Olustee. På tide å sjekke inn og skaffe seg billetter!
Coveret er  preget av en enslig fargerik hane som sier at nå er det på tide å stå opp, og for en mandag morgen, fredags ettermiddag og lørdags kveld dette har blitt. Lurer du på om du fortsatt kan bli begeistret etter år med pandemi, kriger og økonomisk ruin skal du bare sette på tittelsporet på dette albumet. Låta handler om å komme seg i sikkerhet, noe vi alle kan relatere oss til, og den jager deg opp på bena med en energi du knapt trodde du hadde. At halve låta (som runder 5 minutter) er en gitarsolo gjør budskapet bare enda råere og åpner sluser og følelser du knapt trodde du hadde lenger. Musikk er følelser, musikk er formidling, musikk setter i gang ting, og noen ganger som på dette albumet er det som å finne igjen nøkkelen til noe inni deg du hadde glemt. Dette er musikk som får deg til å føle på kjærlighet, både den som er tapt og den som lever, som beskriver et samspill vi har med våre naboer, våre kjære, våre brødre og ­søstre, og sist men ikke minst den varmen og håpet vi har inni oss alle og enhver. 
Det er få låtskrivere som til de grader treffer rygg­raden i det du tenker og føler og lengter etter å sette ord på som JJ Grey & Mofro. Ni år har gått. Magien er ikke brutt. Snarere forsterket. Vi trengte Olustee nå, kjenner jeg, og du kommer til å bli berørt av dette albumet om du slipper det inn. Han synger med en kraftfull soulstemme du ikke har hørt like overbevisende siden Otis Reddings, Al Greens og Solomon Burkes velmakts­dager på låta “Waiting”. Føler du ikke budskapet, er jeg redd saken er tapt.
Om du føler at ting har stått på pause en tid, så er dette albumet din medisin. Og med masse blåsere som kommer når du minst venter det, et Meters-heftig band når det kommer til rytmikk og spill mellom gitater, bass og trommer/ perk, og en JJ Grey som synger med større følelsesregister enn jeg kan huske å ha hørt noen gang, er det bare å velge sete. Vil du sitte bakerst er det mulig, eller fremste rad, eller vil du bare stå på sidene og svinge med i rytmikken fra Florida. Alle muligheter står åpne, velkommen inn. Her åpnes dørene til en combo som formidler som en god gammel gospelkirke i sørstatene, en soul-sigar og en swamp-ladet reise i både rock og blues. Du aner ikke hvor heldig du er.
Albumet avsluttes med tverrfløyte, et piano, et stemningsladet band og et symfoniorkester fra Budapest der JJ Grey synger ut sitt innerste på “Deeper than belief”. Det handler om deg. Det handler om meg. Det handler om store følelser satt i scene av det fineste bandet, den mest sjelfulle sangeren og de mest berørende og ekte sangene du har fått i én pakke siden JJ Grey tvinnet oss rundt lillefingeren og tok oss til hjertet sitt for mer enn 10 år siden. Ekte følelser, utilslørte hensikter om å forene, elske, ta vare på og bygge opp i en verden der vi trenger hverandre mer enn noen gang er sjelden forløst med så store følelser som det Olustee kommer med. Budskapet er sendt ut og blir lest opp på alle torg landet rundt: Løs billett!