Joakim Tinderholt og bandet hans er ute med sitt tredje album. Forgjengeren, “Hold On”, fikk oppmerksomhet ut over det hjemlige bluesmiljø, og “Deadlines” bør også få en dose internasjonal eksponering. Her er det nemlig snakk om et produkt med kvalitet i alle ledd.
Joakim og gjengen har gjort det til sitt varemerke å mikse forskjellige sjangre og han får det likevel til å lyde helhetlig. Rhythm & blues, soul, rockabilly og tidlig rock & roll glir over i hverandre uten at det virker sprikende. Denne gangen heller det kanskje mer mot soulen enn blusa tilnærminger. Tinderholt har sin rytmiske afroamerikansk musikk fra førti- til sekstitallet godt under huden, men han er ikke noen museumsbestyrer for denne musikkarven. Joakim tar med seg tradisjonen inn i 2024, og får det til å bli autentisk og “up to date” på samme tid. 
Albumet starter med tittellåta “Deadline”, en rocker med et takras av en gitar og rock & roll piano. Kan minne om noe Fabulous Thunderbird kunne gjort i sine velmaktsdager. “Don’t Look Now” er en R&B-sak av det bastante slaget, med trommer langt framme i lydbildet og tøff blås, mens vi på “I Ain’t Rich” er over i southern soul-landskap. Det er en slik låt du synes du har hørt før, men ikke helt klarer å finne ut hva det minner om. En sak med flotte overganger og flotte soulfraseringer fra Tinderholt. 
Noe annet som kjennetegner Tinderholt sine album, er hans evne til å plukke spennende coverlåter. Så også denne gangen. Halvparten  av de ti låtene er årgangsperler vi gjerne tar et gjenhør med. Først ut er en versjon av Ike & Tina Turner’s “I Know You Don’t Love Me”. I Tinderholt og guttas hender har det blitt til en slentrende jump /vestkystblues, med mye fint piano. Neste ut er Robert Wards “Love Is Amazing”, et av albumets høydepunkter. Robert Ward var sanger og gitarist i Ohio Untouchable, forgjengerne til Ohio Players. Han ble spesielt kjent for sin bruk av vibrator som ga en unik gitarsound. Ward hadde og en solokarriere på nittitallet og det er nok herfra, fra albumet “Fear No Evil”, at Tinderholt har hentet inspirasjon til “Love Is Amazing”.  
“Hillbilly Blues” er en rock‘n’ roller som oser Chuck Berry, men er hentet fra repertoaret til bluesartisten Eddy Clearwater. Tut og kjør med gitarøs og pianogroove, mens Tyrone Davis sin soulhit “Can I Change My Mind” er en mer sofistikert gladlåt med B3 orgel og koring.
Høydepunktet blant coverlåtene er likevel “How I Got To Memphis”. Tom T. Halls klassiker kjenner vi fra diverse countryversjoner, men den er og gjort som southern soul ­ballade. Et eksempel er Solomon Burke sin udødelige ver­sjon. Det er i samme musikalske landskap Tinderholt har gjort sin tolkning, i et lydbilde som ikke kunne vært gjort bedre om det hadde blitt innspilt i Muscle Shoals. Et mykt teppe av B3 sound og koring er prikken over i’en. Ja, og så Joakims vokalprestasjon. For selv om det er urettferdig å sammenligne han med nevnte Burke, oser det av sørstats-sjel også i nordmannens fremføring. 
De to Tinderholt-låtene på tampen er den mer moderne ­gitarbaserte rockeren “Too Late” og den soulprega “Love is a 4 Letter Word”.
Tinderholts band består av Håkon Høye på gitar og Bill Troiani på bass, mens Kjell Magne Lauritzen trakterer tangenter og Svein Åge Lillehamre sitter bak trommene. Bidrar gjør også Fredrik Mustad på B3, Daniel Eriksen på slide gitar og ikke minst Sax Gordon, på saxofon selvfølgelig.
Innspillingene er gjort i Cudrio Recordings i Langesund, mens produktet ble sendt over til Greaseland Studio i San Jose, der Joakims søskenbarn, Kid Andersen, har tatt seg av miksing og mastring. Han har også stått for koring sammen med sin kone, Lisa. 
Albumet har fått tittelen “Deadlines”, og selv om det kom på tampen av 2023, rakk det fristen for påmelding til Spellemannprisen. Joakim Tinderholt har tidligere vært nominert til denne prisen i klassen blues. Kanskje det i år er året for at Joakim og bandet kan ta hakket opp og motta den gjeve munnharpa.
Noen vil kanskje si at Tinderholt kunne vært rausere, for albumet takser ut på 28 minutter. Men hvis en får servert alt for mye på middagstallerkenen, blir en gjerne mett før en har begynt. “Deadline” er for meg et perfekt lite måltid med mange spennende smaker og krydder.