The Bloodest Saxophone ble dannet som et saksofonbasert jump blues- og swingband i Tokyo i 1998. De har et dusin album på samvittigheten og fans over hele verden, ikke bare old school/jazz-elskere, men rock’n’rollere, rockabilly-folk og mods. I 2012 ble de oppdaget på nettet av den legendariske saksofon-honkeren Big Jay McNeely, noe som førte til turné i Japan og live-album. De spilte også inn plate i Japan med Jewel Brown. Da de gjestet Eddie Stouts Eastside Kings Festival i Austin i 2018 spilte de inn dynamittalbumet Texas Queens 5 for Stouts Dialtone records. En av damene var Crystal Thomas, som av Living Blues’ kritikere ble kåret til årets nykommer i "Contemporary blues 2021" for Dialtone-albumet Now Dig This!
Her er det fullt øs og det skal sies at det noe sprikende låtvalget stiller store krav til Crystal Thomas som vokalist. Men hun leverer, enten det er forrykende jump blues fra Tiny Bradshaw, 20-tallets vaudeville-klassiker «Dinah» fra Ethel Waters eller 60-talls uptown-R&B fra Maxine Brown og Baby Washington, Chicago-blues fra Otis Rush eller Don & Deweys Little Richard-inspirerte «Mammer Jammer». Sannelig fikser hun ikke 80-tallets Stones-nummer «Undercover of the Night» og 10CC-hit’en «I’m Not In Love». 
Midtveis i plata har hun tre egenkomponerte låter som ikke bare viser hennes format som sanger, men som en betydelig låtskriver der særlig «Somebody Else’s Man», formulert i du-form: «I’ve got enough trouble on my hand/than to be dealing with somebody else’s man.» 
Sanger om samlivets slagmarker har hun lært mye om i fartstiden som trombonist i bandet til selveste Johnnie Taylor. Det merkes i medleyen hennes med Taylor-låtene «Just A Happy Song/I Love to Make Love When It’s Raining/Hello Sundown».
Og Baddest Saxophone? De leverer. Lederen Koda «Young Corn» Shintaro på tenorsaksofon har rytmefølelse som de store tenor-honkerne fra 40- og 50-tallet, og med seg har han barytonsaksofonist Aoki Keita og gitarist Shuji som gjør akku­rat det han skal, og litt mer. I studio har de med seg ekstra trompet, orgel, piano og perkiusjonist. Tittelsporet, som er skrevet av Shintaro, har et helt moderne romantisk r’n b­-­uttrykk, eller kanskje bare tidløs som en Nat King Cole-ballade? 
Denne plata er en sterk søknad om festivaljobb i Norge. gjerne med Crystal Thomas.