Fjerde plate i Good Time Charlies Jubelblues-seire for barn fra fem til syttifem er ute med fart og godt humør. Arle Hjelmeland, sjefen for de gode tider, synger og spiller munnspill. Steinar Karlsen, selv plateaktuell, går Spike Jones i næringen med både zaz, banjo og trekkspill og i tillegg til gitar, steelgitar og orgelsynt. Morten Skage er på bass, Rhodes, synth, fløyte, kazoo, gitar og sang. Einar Olsson holder seg til trommer og perku­sjon og deltar med de andre på sang. Good Time Charlie er samlet om produksjonen. Alle tekstene er kreditert Hjelmeland, musikken stort sett fordelt mellom Karlsen og Skage.
Kazoo og lekeinstrumenter, her brukt sammen med husgeråd og hjemmelagde instrumenter, ble også brukt i jugband-tradisjonen, som mange av låtene på albumet minner om. Fra sine jugbandrøtter skapte John Sebastian og The  Lovin’ Spoonful uimotståelige nynnbare poplåter. Jugband-musikk var også vaudeville med sketsjer og dialog, noe som denne barneplata utnytter til fulle der barnestemmer kommenterer stressa for­eldre. Som i den småfunky bluesen «Køsprø» om pappa som gjør hasardiøse forbikjøringer, eller fulltrefferen «Ha kje tida til meg», om foreldre som benytter ethvert tidsvindu til å oppsøke treningsstudio, snedig arrangert inn i et huskende «Hello Mary Lou»-driv. Den barnefilosofiske «Koffor er alt som det er» er smart anbrakt i noe som minner om zydecoen «My Toot-Toot», skrudd ned til langsom swamp pop-reggae, mens «Full rulle» som starter det hele, får drahjelp av Robert Parkers New Orleans-klassiker «Barefootin’».
Hatten av for Full rulle. Den kan bli en hit.