Med en allsidig gitarist i Johnny Lee Schell (Bonnie Raitt, Trampled Under Foot, Phantom Blues Band, Buddy Guy, Eric Burdon) i ryggen og produsent Tony Braunagel (Taj Mahal, Bonnie Raitt, Phantom Blues Band, Ana Popovic, Robert Cray) har Lisa Biales samlet mye rutine fra beste hylle i LA for innspillingen av sitt album nr 9. Ei dame som liksom Teresa James, Marcia Ball, Candye Kane og Bonnie Raitt leverer tidsriktig reflektert blues med utgangspunkt i det å være en sterk kvinne. Lisa kom nylig over «Crying over you» på en 78-plate, skrevet og fremført av moren Alberta Roberts. Lisa følte at den bare måtte bli med på dette albumet av sterke sjelelige grunner, så du hører den med morens vokal på det første verset før Lisa selv tar over. Liksom Nat King Cole og Natalie gjorde en «innspilling» sammen for noen år tilbake, spesielt og morsomt. En voksen og habil blå dame, dette. Du river ikke løs flysetet i panikk for å rekke platebutikken (eller nettbutikken) kanskje. Men at Lisa Biales ballast med soul/gospel i tillegg til tett og fin blues er prima oppvarming til en aften med for eksempel Marcia Balls musikk, er det ingen tvil om. Gospeltoget på «Said I wasn’t gonna tell nobody» løfter hvertfall taket på uimotståelig vis, sangen med hennes mor er en nydelig gammel 40-talls crooner-ballade, og Eric Bibbs «Don’t let nobody drag your spirit down» leveres som den folkblues-perlen den er, med følelse og innsikt. Plater som dette får sjelden fokus i media. Men med disse musikerne (bl.a. Jim Pugh og Larry Taylor) og den modne kvinnelige sjelen som ikke ligger langt unna Bonnie Raitts vokal, så er dette en plate som lett blir en hjemme-alene-favoritt.