En elektrisk bluesgitarist som jeg ikke har vært borti før, og som raskt får et Jimi Hendrix-stempel over seg siden han har med seg den gode gamle Hendrix-bassisten Billy Cox på to låter han gjør av Jimi Hendrix: «Manic depression» og «Remember». Sistnevnte ble spilt inn for den internasjonale utgaven av Jimi Hendrix-klassikeren «Are You Experienced», men den kom aldri med på utgaven i Amerika. Utgaven han gjør av «Manic depression» er hårreisende bra, og du kjenner på nakkehårene at han er totalt inne i låtas budskap både lyrisk og gitarmessig. Hendrix-voodoo!
Greg Sover har for øvrig skrevet alle sangene selv ­foruten Hendrix-coverne, og på noen låter lykkes han veldig fint, som på den groovy «Song 28» der han føles som en blanding av Jimi Hendrix-bluesrock og Lenny Kravitz’ funky groove på en meget overbevisende måte. Også «Temptation» føles som en låt Jimi Hendrix godt kunne skrevet. Hendrix-stempelet må han dele med mye annet av stilarter på et svært variert og fint-følt bluesalbum for deg som elsker elektrisk gitar fra Jimi Hendrix til Nils Lofgren. Fra hardt elektrisk til mer melodiøst singer/songwriter-­materiale.
At Greg Sover har møtt også Vernon Reid (gitaristen i Living Color) på sin vei gjennom Hendrix-samlingen kan du godt høre på låter som «Freedom part 2», og at han på låter som åpningssporet «Dark house» og «One way train» veksler mellom litt mer følelsesladet singer/songwriter-attityde fra Chris Rea til Nils Lofgren, synes jeg bare er sjarmerende og ekte.
Greg Sover har vært rundt en god stund og er ingen ny­begynner. Han har varmet opp for artister som Popa Chubby, Sonny Landreth, Walter Trout, Yardbirds, Ana Popovic, Quinn Sullivan, Jimmy Vivino med flere. Han kommer ikke til å få hysteriske anmeldelser eller havne på favoritt-spillelister med dette albumet, tror jeg. Men det er en «sannhet» i hans spill og tekster som jeg tror på og liker. For deg som liker elektrisk blues og bluesrock-gitar er Hendrix-vinkelen trolig nok til at denne bør interessere deg. På «Living on the edge» låter han nesten som rockebandene Kiss og Motley Crüe, tro det eller ei. På en bra måte det også.
Jeg tror på Greg Sover, og selv om jeg ikke vil strekke terningkastet lenger enn til en 4-er, så håper jeg du som liker elementer i musikken søker ham opp. For dette er dønn seriøst elektrisk bluesgitar og bluesrock som vi defintivt tåler og liker!